lørdag 10. november 2018

Strømmen – for alltid en plass hos meg


Jeg husker tydelig da jeg kom til Strømmen sommeren 1953 og de andre gutta i Guldalsgata sa «Når du begynner på skolen, så lærer du nok norsk, du og!» For vi kom flyttende fra Sola, og jeg hadde alt lært meg stavangerdialekt. Og mye mer lærte jeg på Strømmen, jeg lærte om klasseforskjeller og jeg lærte ikke minst om fotball. I løpet av bare to år.


For eieren av huset vi skulle bo i, en arbeider på Strømmens Værksted, var også materialforvalter for A-laget i fotball til Strømmen. Kona vaska draktene (ikke mannen vel?), de var i fint litt stivt stoff, i Strømmen-fargene grått og rødt. De lå i kurver og ved siden av stod det lakrisluktende (?) sportsliniment og to  Select-baller uten luft i. Alt lå klart før kamp i gangen der jeg måtte passere for å komme til og fra leiligheten vår.

Min første skoledag, foran trappa i Guldalsgata 2, 
der Strømmens drakter og fotballer lå klar til kamp
i vinterhagen bak trappa.
Søstra mi Jannike blei seinere klubbmester for 
Vålerenga i orientering, og debuterte som maraton-
løper 67 år gammel.
Hadde jeg avslutta folkeskolen på Strømmen hadde
det vært stopp for videre teoretisk utdanning. Med 
bare G i de tre viktigste faga med landsomfattende 
skriftlige prøver, hadde jeg ikke kommet inn på 
realskole og gymnas på Lillestrøm, og ikke i
noen annen kommune i Norge enn Oslo heller, 
har jeg hørt.
Jeg begynte på Sagdalen skole og under leik i skole-gården falt jeg med hodet i asfalten og det gikk et hakk av den ene fortanna mi. Etter en slags beinkrok. Jeg kom seint hjem fra skolen den dagen etter å ha vært hos skole-tann-legen, og da jeg endelig kom hjem skreik muttern fortvila: «Å, jeg skjønte det, det er fredag den trettende!» Skoletannlegen slipte vekk nesten alt bak på den ene fortanna mi, og lovte meg «krone», plastikktann, når jeg blei voksen. Men voksen har jeg aldri blitt og tanna med gull har overlevd med meg. 

32 kuldegrader
15. februar 1954 var det veldig kaldt på Strømmen. Det dampa noe veldig av en hest som dro ei kjerre på Strømsveien som lå tett ved. Muttern målte 32 kuldegrader på termometeret, og klimakontoret på Meterologisk Institutt har nettopp bekrefta overfor meg at temperaturen høyst sannsynlig stemmer. Altså ikke noe innbilt. 
Det var andre tider da, og jeg blei sendt på skolen bortsett fra at muttern utstyrte meg med et skjerf over nese og munn. I dag hadde vel foreldre og skoleledelse blitt satt inn hvis det samme skjedd? I tillegg hadde vi utedo. Vokse opp uten sykkelhjelm, sendt på skolen i 32 kuldegrader og med utedo: Hva sier Folkehelseinstituttet til det i dag? Er det mulig?

Arbeiderklassen på Strømmen
Industriarbeideren og materialforvalteren, huseieren, Arne Kristiansen het han, jobba på Strømmens Værksted som var mest kjent for å bygge Norges lokomotiver og jernbanevogner. Han lærte meg noe grunnleggende som er like aktuelt for meg nå, men dessverre for stadig færre som er mer opptatt av sin «identitet». På Strømmen bor arbeiderklassen, sa han, på Lillestrøm bor de rikeste. Han sa kanskje borgerskapet? For meg stemte det, for vi hadde en fjern slektning som var en rik urmaker i Storgata på Lillestrøm. 

Storlaget til Strømmen fra
VGs sports-album, serie J bilde 6.
Bildet er ikke tatt på Strømmen, for
de har bortedraktene på. Av terrenget
kan det se ut som i Sarpsborg,
eller i Greåker som har
samme drakter som Strømmen?
Storlaget til Strømmen for meg var det rundt 1957. Senter Odd Wangen og indreløper Jan Tangen var de mest kjente. Wangen en kort plugg av en målskårer, Tangen en mer sleivete høy mann som alltid fikk ballen med seg. I mål stod Arve Egner. Han kunne ta de vanskeligste skudda, men ikke sjelden stod han bare bom stille og lot ballen gå inn. Jeg husker han som pessimistisk, og litt sær? Jeg tror jeg arva keeperbuksa hans. Ytre høyre var den raske Bjørn Tyskerud som bodde i de fine jernbanearbeiderblokkene ved
Grorud stasjon. Han hadde ei svært vakker kone, som også Wangen. (Tvilsom observasjon av en ti-åring, skulle vel vært behandla for en sånn kvinnediskriminering?) Nils Tømte med nummer 5 på ryggen, litt rund i ryggen også, var en ruvende midtstopper, vond å komme rundt. En gjestende fotballeder kalte han et «urmenneske», så tøff var Tømte i taklingene.

Den eneste tegninga i
utklippsboka mi
Strømmen vant ikke alltid. Raufoss var et lag Strømmen kriga mye mot. Sjelden mot Lillestrøm. Både Fredrikstad og Brann har spilt på Strømmen stadion. Strømmen vant kvartfinalen hjemme mot storfavoritten Larvik Turn 2-0 i 1957. Odd Wangen og Jan Tangen var i storform. Jeg var på kampen og blei kjørt i bil av noen kjente på Galgeberg (Enebakkveien, utflytta strømlinger?) fra Ulvenkrysset som jeg da hadde flytta til. Den hittil største seieren for Strømmen, en sensasjon. Leif Olsen fra Vålerenga, som spilte både for Strømmen og Vålerenga, skåra det ene målet  for Strømmen. 

Fra semifinalen på Ullevaal i 1957. Sandefjords kaptein
Thorbjørn Svendsen, som endte på 105 landskamper, og
Jan Tangen til høyre som var Strømmens kaptein. Oppe på
benkeraden foran det hvite huset til venstre sitter en spent
11-åring som fort blei veldig skuffa.
Bilde fra Strømmen IFs hjemmeside.  
Semifinalen blei spilt på et fullsatt Ullevaal. På bildet sitter 11-åringen øverst til venstre på Store Stå. Det var fattern som plasserte meg øverst på kanten av tribuneveggen. Et fall bakover – ti meter ned! 
Jeg husker med avsmak den dag i dag Sandefjords Hans Sperre, landets ledende badmingtonspiller også. Han kasta noen lange innkast, og mitt kjære Strømmen blei feid av banen med hele 4-1 til Sandefjord. De var for nervøse, sa materialforvalteren. Jeg var langt nede. Det gjorde det ikke noe bedre at fattern forklarte tapet med at Sandefjord hadde mye bedre adresser på pasningene! Adresser på pasninger, når Strømmen hadde tapt, hva slags foreldre er det en tildeles? Dagen etter på Hovin skole, under oppstillinga, var det en klassekamerat fra Malerhaugen som gjorde narr av meg på grunn av Strømmens tap. Jeg knakk helt sammen, og gikk bare hjem fra skolen. 

Strømmen glei etterhvert bort for meg. Jeg slo rot i Karl Staaffs vei på Ulven og stortrivdes og utvikla meg blant Vålerengas ski- og orienteringsløpere i kontakt med både fotballspillere og VIF-ledere. Ikke før i 1976 var jeg igjen på Strømmen stadion for å se Vålerenga i cupkamp. Da vant heldigvis Vålerenga 0-1, og det var for øvrig den aller siste kampen vårt æresmedlem Terje «Hengern» Hellerud spilte for Vålerenga, som 37-åring. Strømmen var en av de klubbene som stadig bytta spillere med Vålerenga. Som Vålerengas elegante og gode Leif Olsen, med 60 VIF-kamper på ni sesonger. Flere ganger har Vålerenga og Strømmen spilt mot hverandre. I andre runde i 1995 slo Strømmen Vålerenga.

Nå er Strømmen endra. Verkstedet er lagt ned. Den kjente kiosken «Kårnern» på hjørnet av Strømsveien og Jernbanegata også, og Strømmen kino som viste Hopalong Cassidy annen hver søndag. En film husker jeg tilbake med gru: En fullsatt kino ropte, klappa og trampa av glede for at sørstatssoldatene kom og tok de «fæle» indianerne.
Å sykle gjennom Strømmen på Strømsveien i dag minner om en cowboygate full av pizzasjapper med innvandrernavn. Men Strømmen Storsenter sysselsetter mange og det bygges nye boliger på Strømmen. 

Strømmens A-lag har et budsjett på 7 millioner, det er svært lite i forhold til andre OBOS-lag og lag i Tippeligaen. Generalsponsor er Strømmen Sparebank med rundt 1 million, av totalt et budsjett på 13 millioner. Fotball er i praksis den eneste gjenværende idretten i Strømmen, de andre idrettene har gått til spesialklubber. Johann Olav Koss gikk på skøyter for Strømmen IF, og Strømmen stadion var islagt om vinteren med lengdeløpsbane. Klubben har nå 600 medlemmer. 

Strømmen henger med i annen divisjon, formelt 1. divisjon — OBOS-ligaen. I år etter år, nærmest klorer seg fast. I sommer så det ille ut. Lå på klar nedrykksplass. For Strømmen raste nedover på tabellen, etter å ha sluppet inn svært mange mål i de siste minuttene i hver kamp. Da tok ledelsen grep. Det blei henta inn nye spillere, og spillestilen lagt om med tettere forsvar. Og etter sommerferien har Strømmen vært det beste laget i OBOS-ligaen, én uavgjort og bare seire før siste kamp mot Aalesund. 

Klarer Strømmen seg til neste år og året deretter? Det er knapt tilskuere på kampene. Framtida får avgjøre. Å rykke ned er vel for aldri å klare å komme opp igjen? Det blir nok en tid før Vålerenga og Strømmen møtes i serien igjen, men kanskje alt til neste år igjen i køppen? 
Først skal Strømmen avslutte årets sesong hjemme mot Aalesund i morgen. Vinner Strømmen, møter Vålerenga Viking og Mjøndalen i Eliteserien neste år. 

fredag 9. november 2018

Trump: Holdt stillinga bedre enn manges håp


Fra en oversikt av Leave.EU
henta fra Asle Tojes FB-side
Endelig skulle det folkelige opprøret fra minoritetene og alle andre framstegsvennlige amerikanere slå tilbake mot Trump. Valgdeltakinga økte med hele 16 prosent, særlig blant yngre og afro-amerikanerne. Men Trump økte antallet senatorer, og tapet av kongressrepresentanter var ikke så stort. Og ikke på langt nær så mange som Obama og Clinton tapte i sine mellomvalg.

Asle Toje skreiv onsdag på sin Facebook-side:
Mellomvalgene ble en stor, fet skuffelse for progressive demokrater. De leverte ikke. Beto O'Rourke i Texas og guvernørkandidatene Andrew Gillum i Florida og Stacey Abrams i Georgia tapte. Jeg så Gillums takketale, han var redusert til en trist Obama-impersonator. 

Foran siste presidentvalg skreiv den ellers så fornuftige Therese Sollien i Dag og Tid, nå Aftenposten, at det var ikke mange nok hvite eldre menn til at det var mulig for Trump å vinne. Men det gjorde han.

Økt valgdeltaking og hva som var oppfatta som viktige saker pekte mot Trump

  • Valgdeltakinga økte med nær en femtedel i følge CNN, og likevel blei han ikke feid av banen. 
  • Velgerne var opptatt helseforsikring, over 40 prosent var det. Ikke Trump, som var opptatt av å beskytte grensene, det var bare 16 prosent. 
  • At arbeidsledighetene var lav, at det gikk bedre med økonomien, fikk heller ikke Trump noe særlig kredd for. For det var svært få velgere opptatt av. Alle tall fra CNNs valgdagsmåling. 
  • 80 prosent av mediene er imot Trump. Bare i Norge er det sikkert to anti-Trump oppslag hver dag. 

Tross dette holdt Trump stillinga bedre enn presidenter flest i mellomvalget, trass i at kampen mot han fra mange var det viktigste mobiliseringsgrunnlaget. Det var ikke på samme måten mot Obama, Bush og Clinton, enda de tapte enda mer. New York-eliten pøste på med støtte til det nye «Kennedy-emnet» Beto O'Rourke i Texas, men han tapte likevel mot republikaneren Ted Cruz.

Slå Trump i 2020?
Det er ikke så lett fram for minoritetene, som ikke lenger er så få, eller andre erklærte undertrykte, å ta Trump til neste presidentvalg. To muslimer i Kongressen hjelper dem ikke så mye. Det er åpenbart en politisk agitasjon fra minoritetenes ledere, og universitets- og medieeliten, som de ikke klarer å få til godt nok for å få gjennomslag.

Aggressive protesterende journalister
Jeg tok meg tid til å se hele pressekonferansen med Trump i Det hvite hus onsdag. Han skrøyt naturlig nok av det han så på som positivt, svært lenge. Men så var det heltene for det norske pressekorpset og ellers i skravleklassens ekkokammer. De er oppbrakte over Trumps reaksjoner på journalistene. Jeg skjønner ikke at de kom med spørsmål. Det blei i stedet anklager og munnhuggeri. Jeg er ikke ekspert på politiske pressekonferanser i Norge, men det vesle jeg har sett går jo saklig for seg med kultiverte journalister som spør, og som ikke skal provosere og vise seg fram for andre i ekkokammeret. Mange av de amerikanske journalistene virka overhodet ikke interessert i å stille spørsmål, de kom bare med politiske nærmest aggressive proklamasjoner som de serverte Trump. Trump svarte først ikke på oppfølgingsspørmål fra flere av dem, ga ordet til andre, men gikk likevel tilbake til den han hadde tatt fra ordet og svarte han/henne. Sånn gjorde han mot flere, veldig inkonsekvent. Ei dame, ei som ikke var hvit i huden og med en flott rød kjole, reiste seg opp utafor tur og holdt et opprørt protesterende innlegg mot noe Trump hadde sagt.

Jeg synes ikke noe om de norske journalistene som blir opprørte over Trumps reaksjoner over de amerikanske journalistene. De er jo også enig i at det ikke er hvem som helst av norske journalister og skribenter som får slippe inn på pressekonferanser, men bare deres egen lille utvalgte flokk. Først og fremst for å hindre spørsmål av den stilen som de er så veldig for at skal stilles mot Trump.

Hvordan slå Trump?
Det blir ikke så lett å slå Trump i 2020 som mange håper på. Det spørs om Trumps motstandere klarer å finne den rette måten å slå han på. Trump kan gjøre mye dumt så det ender med et dundrende tap for han. Det viktigste er likevel at opposisjonen lever i sin egen ensidige lille mediebølge, helt fremmed for de argumentene som taler for Trumps politikk blant vanlige folk. Prektigheten til de sjølrettferdige antipopulistene, globalistene og besservisserne, hindrer dem i å forstå vanlige folk. De tror det er nok med skjellsorda «nasjonalist» og «rasist». Det blir ikke valgseier med politikere som Rune Berglund Steen og Narve Trædal som bannerførere, verken i Norge, Sverige eller USA.



torsdag 8. november 2018

Abort-Debatten: Absolutt lavmål av NRK. Motbydelig!


Fra abort-Debatten 6. nov. 2018
Tirsdag kveld var abortloven tema i NRK Debatten.  Det har blitt politisk toppaktuelt etter at statsminister Erna Solberg lovte å endre abortloven hvis Kristelig Folkeparti gikk inn i regjeringa hennes. Noe hun lovte på grunnlag av et personlig «hemmelig» initiativ fra KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad. KrF er et parti som har kamp mot abortloven som absolutt hovedsak og sitt siste eksistensgrunnlag. NRKs debattopplegg var akkurat som om trekløveret i KrF-ledelsen — Knut Arild Hareide, Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad — hadde lagt opp debatten og iscenesatt den. Abortmotstanderne skyver alltid mennesker med Downs syndrom foran seg. Enda det bare er fem av seks av abortene etter 12 uker som dreier seg om Downs syndrom, og antallet som blir født med Downs syndrom øker. 

Nettopp ei dame med Downs syndrom blei stilt opp i Debatten med mora si som nødvendig opppasser og med ferdigskrivi manus hun leste opp fra. Sånn at vi alle kunne høre og se det som var hensikten med å ha henne der: Her kan dere se: dere vil drepe sånne som meg!

Debattene i NRK er i detalj iscenesatt. Redaktørene velger bevisst tema, regi og velger ut deltakere som sier det redaktørene på forhånd forutsetter at de skal si. Heldigvis ble debattopplegget påpekt av en av debattdeltakerne, en gravid overlege som pekte på at dette var et opplegg for en forvrengt debatt. Mora til hun med Downs syndrom var tilkalt som debattdeltaker, men var ikke annet enn en barnepasser. En legeetiker var den tredje av de fire med et barn med Downs syndrom; den gravide hadde ikke undersøkt.  

Offeret som ble vist fram for å vise ondskapen til aborttilhengerne, kunne ikke som andre delta hele tida i den debatten hun var hovedpersonen i, men fikk komme inn igjen med ferdig nyskrivi innlegg — av hvem? — når det passa henne.  Da fikk hun ordet straks. 

Klassekampen 03.11.2018
Journalist i Klasse-kampen, Sissel Henriksen, skreiv i Klasse-kampen på lørdag 03.11.18 at det i 2017 ble utført 305 aborter etter nemndbehandling. Noe som kreves for abort etter 12. uke. 260 av disse 305 hadde medfødt misdannelse, av disse igjen kun 59 Downs syndrom. De andre hadde alvorlige misdannelser som å være uten hjerne. Hvorfor er det så viktig for nestleder Bollestad at disse skal bæres fram til en høyst sannsynlig dødfødsel, og andre som ikke er i stand til å leve mer enn et par år? 

Argumentet mot abort for misdannelser, er et argument som kan brukes mot enhver abort. Og det er selvfølgelig KrFs og Senterpartiets neste skritt. 

Kristelig Folkeparti, med NRKs støtte, er ute etter å finne livmorer som de kan tvinge til å la seg bruke til å oppnå det mangfoldet KrF skal tvinge på andre. Henriksen skriver helt presist: 
«Å bruke mangfold-argumentet til å nekte kvinner å kunne si nei til å bære fram syke barn, er en kynisk og skammelig politikk. Ingen skal tvinges til å føde syke barn for å sikre mangfold.»
Samtidig skal KrF inn i regjeringa til sin gudmor Erna Solberg som kutter i pleiepengeordninga. 

Det er helt utrolig at Kristelig Folkeparti snakker om mangfold når vi vet at det ikke er noe parti og dets religion som har gjort noe mer for å sortere mennesker i hundrevis av år, og i min levetid. Det er ikke mangfold når det skilles mellom syndige og ikke syndige, i verdige og uverdige. Særlig uverdige for de kristne og KrF har vært de ugifte mødrene, for de levde i synd og hadde sex uten å være gift. 

Moderne journalistikk skal bygge på følelser og personlige skjebner. Sånn også for vårt statsfinansierte medium. Det hadde vært mulig, muligens — i alle fall riktigere — å føre denne debatten som KrF ønsker så sterkt — sammen med Senterpartiet — saklig uten å vise fram en person som skal stå som eksempel på at «dere vil drepe sånne som meg». Men å bruke enkeltmennesker på denne måten er både umoralsk og lavmål. Upasssende ville vel være en mer elevert karakteristikk. Men det passer bedre med absolutt motbydelig. For det er det et sånt debattopplegg med å ha et påstått drapsoffer som levende eksempel, er.

Skal NRK fortsette på denne måten med en sånn manglende dømmekraft, sammen med den generelle og svært ukritiske underdanige journalistikken overfor regjering og Storting, kan NRK like godt opphøre som statsfinansiert medium. 

lørdag 3. november 2018

Abortpartiet Rogaland drar med seg Frp i undergangen


«Historiens bremsespor» i Dagbladet 04.09.2008,
sitert i A-magasinet 01.11.2018
En trengte ikke å høre mange innlegg fra Kristelig Folke-partis ekstra-ordinære lands-møte for å forstå at KrF er et én-saksparti. De har tapt alle kampene de har sloss mot fra stiftelsen, og etter at de i 2008 innså at abortkampen deres også var tapt for godt, tror likevel flertallet av medlemmene nå at de kan få revansj for det tapet nå, i 2018. Fordi statsminister Erna Solberg har lovd dem det. Abortspørsmålet er den desiderte aktoppslukende hovedsaka for partiet.

Brei høyrefront puster letta ut: 
KrF + Frp = sant
Partiet kan øyne håp i at så mange utafor partiet nå er lykkelige over at KrF nå skal inn i regjering med Frp, Venstre og Høyre. Mediefronten som støtter dem er sjeldent brei til KrF å være: Den rommer Resett, document.no, Nettavisen, VG, Trygve Hegnars Finansavisen, Dagens Næringsliv og Aftenposten, om ikke flere. Alle som har venstresynspunkter bør også være glade. Ap, Sp, SV og Rødt ville mer enn gjerne ha nærma seg KrFs sine synspunkter på mer innvandring, flere konsesjoner til religionene, støtte til det flerkulturelle parallellsamfunnet og vekt på humanitær enkelthjelp framfor samfunnsmessige tiltak.


KrFs krav om tvangsfødsler 
Sissel Henriksens INNSPILL s 3 i KK i dag
I en kom-mentar i spalta INN-SPILL i Klasse-kampen i dag skriver Sissel Henriksen at det KrF vil, er å tvinge kvinner til å føde evig hjelpetrengende barn med alle slags sykdommer. Fostre med store skader, kanskje uten hjerne og med sjukdommer som gjør at de dør tidlig. Fordi KrF vil sikre «mangfoldet» og ikke sortere mennesker. Og det sier et parti som har i ryggmargen og som sin livsoppgave å sortere mennesker i de moralske og de umoralske, de verdige og de uverdige.

Belønninga til KrF, Frps undergang?
Når statsministeren og de andre partiene åpner leketøysbutikken for det lille barnet KrF, er det de vil ha og det de skal få, noe som Frp må gi fra seg. 
Fra A-magasinet 01.11.2018
Frp er et parti som i praksis er et parti for å tjene de aller rikeste, men som i ord sier de ikke liker all innvandringa og særlig «muslimsleikinga», et ord som partiets nestleder Sylvi Listhaug har brukt. Noen kommentatorer har pekt på at det var Listhaugs innsats i valget som berga Frps oppslutning på omtrent samme nivået. 

Men Listhaugs ord er ikke Frp-politikk, 
langt fra. 
Hvor vil grensa gå for hva Siv Jensen vil godta for å beholde skatteletta og gjennomføre privatiseringa av offentlig sektor raskere enn Ap? Ved et eget Innvandringsdepartement som har hovedoppgave å sette svære lasteskip i skytteltrafikk over Middelhavet? Og at Norge skal bygge bruer fra Tyrkia og fra Afrika over Gibraltarstredet med penger fra oljefondet for å gjøre masseinnvandringa til Europa lettere? Og heiagjengen for Rogalandspartiet i Resett, Nettavisen og document.no vil fortsatt juble?

Ingen «borgerlig» blokk, bare staur
At det finnes en felles borgerlig blokk på tvers av partiene er bare noe Kristin Clemet i Civita har seminart de naive ungdomspolitikerne til å tru. Det er en grunn til at det er flere «borgerlige» partiorganisasjoner. Å få dem til å holde
Fra Yngvar Ustvedts bok
Overflod og opprør, i serien
Det skjedde i Norge,
bind 3 side 511. Tegning av Audun
Hetland. Borten med staur.
sammen i flere år gjennom et vell av politiske saker, har vist seg å være som tidligere statsminister Per Borten sa, «Å bære [på sprikende] staur». 
Solbergs regjering vil også gå i oppløsning, mest sannsynlig ved at KrF og Venstre går over til å bli seminarer for en ekstrem liten menighet i Rogaland og en studiesirkel på Blindern. Frp vil bli avslørt som et falskt parti som ikke praktiserer noe av det de påstår de mener, som å være mot bompenger, mot innvandring, mot å kaste penger etter den mislykka utviklingshjelpen, mm. 

Dødskysset: To fluer i ett smekk
Belønninga for KrFs inntreden i regjeringa med sine tre fremste sjølgode fariseere, blir også Frps dødskyss. Og bra er det: to fluer i ett smekk.


tirsdag 30. oktober 2018

Ap, Sp og KrF sammen: En reaksjonær regjering

Fra dagens Klasse-
kampen.

Dette innlegget, minus de to avsnittene i kursiv om kristen politikk nå og historisk, står på trykk i Klassekampen i dag:

Mange som regner seg som venstreorienterte gleder seg over mulighetene til å kaste Solberg-regjeringa og få Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i regjering under Arbeiderpartiets ledelse. Det vil ikke bli en regjering til glede for vanlige folk.

I Europa finnes det ikke noe kristent parti som ikke er sterke tilhengere av markedsøkonomi, og i USA er de kristne organiserte mer markeds-orienterte jo mer kristne de er. 

Tilhengerne av den kristne ideologien har hatt to tusen år på skape økonomisk rettferd og gode sosiale liv for menneskene. Uten å ha lyktes med annet enn å skape en velstående kirke med mektige rike og krigerske menn. Religioner er konstruerte for å gi de mektige og deres etterkommere samme makt til evig tid. Bare frigjort fra religioner har det vært mulig å oppnå det vi har av samfunnsmessig sosial rettferdighet i dag. Der ethvert forsøk på framskritt blei motarbeida av de kristne, av kirken og av Kristelig Folkeparti i hele sin eksistens.

Om KrFs landsmøte vedtar å innlede regjeringsforhandlinger med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vil nær halvparten av medlemmene heller gå inn i regjering med Sylvi Listhaugs parti. Skal ikke KrF sprekke omtrent på midten, må alle disse Frp-tilhengerne i KrF gjøres fornøyde for at Arbeiderpartiet skal få sin første kristne statsminister. 

Det er lett å glemme at Ap ikke er noe radikalt alternativ og ikke står for en framstegsvennlig politikk. Ap er for EUs anti-sosialdemokratiske politikk. Både Ap, Sp og KrF er ivrig for å krige på vegne av USA, en politikk også SV har vist at de mer enn gjerne slutter opp om.

Med KrF i en slik regjering må kvinnene bli taperne. De skal betales for å være hjemme; de fattigste og dårligst utdanna av dem. 1. mai 2014 var KrFs krav om forsøk på innskrenking av abortloven og med krav til helsepersonell, hovedsak. LO gir vel opp dette kravet for å få Ap i regjering? Både KrF og SV vil ha mange nye innvandrerne og de er også for at muslimene skal få alle de rettighetene vi i århundrer har slåss for at de kristne skal miste. Forsvar av Israel er KrFs viktigste utenrikspolitiske sak, også når kristne fordrives der, «for det står i Bibelen». Det eneste positive ved denne regjeringa kan være at Sp klarer å snu KrF og Ap i deres kamp for det meningsløse «fylket» Viken. 

Den kristne Ap-lederen ville i valgkampen i 2017 i regjering med både Venstre og KrF. Det tapte Ap valget på. Det blir neppe lettere for Ap i 2021 om de vil gjenvelges etter å ha sluppet KrF inn i regjering. 

Historikeren Finn Olstad har skrivi boka om «Frihetens århundre». Med KrF i regjering med Ap og Sp, kan kommende historikere forberede seg på å skrive boka «Reaksjonens århundre». 

søndag 28. oktober 2018

Økende krigslyst: Bare få eldre mot Nato i Oslo


I går var det demo-nstrasjon mot Natos øvelse Trident Juncture og Natos nye krigs-politikk. Det var 955 deltakere, og gjennom-snittsalderen var godt over 65 år. 

Foto: OBB
Været var kjølig uten nedbør, og deltakerne stod etterpå foran Werge-land-statuen og hørte de mange gode appellene og kunstneriske innslaga. De markerte motstand mot krig, mot opprustning og mot provokasjoner. Flere ville ha fredsøvelser i stedet for krigsøvelser, og kravet om et fredsdepartement ble også reist. 

Motstand mot konkrete nylige kriger ble nevnt av flere. Og at krigene for påstått å utvikle demokrati og fred, hadde ført til at for eksempel Libya hadde opphørt som stat. SV var sammen med NKP og Rødt de eneste partiene som hadde slutta seg til demonstrasjonen. Merkelig at SV støtta opp om demonstrasjonen, for SV var veldig for krigene mot Jugoslavia og Libya, og veit ikke helt hva det mener om krigen mot Syria. 

Jeg ville hørt flere direkte motargumenter til at Norge må øve på krig sammen med Nato fordi Russland, underforstått av regjeringa og det overveldende flertallet på Stortinget, vil okkupere Norge om vi ikke viser militær styrke så Russland blir redd for å angripe oss. 

955 er ikke mange, og synd at det knapt var folk under 60 år med. I en demonstrasjon i hovedstaden varsla i flere måneder. Kanskje det var litt seint med motdemonstrasjon når øvelsens tilhengere allerede feirer krigsøvelsen med sjampanje, VIP-tribune og en kritisk presse helt fraværende? 

Demonstrasjonen mot krigen mot Irak samla 60 000 i Oslo i 2003 (ikke 6 000 som møteleder Erling Borgen sa). Nå har den politiske stemninga endra seg. Krigslysten og oppslutninga om norske angrepskriger har økt. 

Maktutredninga fra 2003 omtaler som noe nytt et «idealistisk godhetsregime» med det nye «samarbeidet mellom statlig diplomati, frivillige organisasjoner og mer eller mindre offentlige forsknings- og utredningsorganisasjoner … i bistand og fredsarbeid». Kombinert med «elitesirkulasjon mellom politikk, byråkrati, forskning og frivillige organisasjoner» får vi et politisk og økonomisk grunnlag for norske angrepskriger, omtalt som humanitære redningsaksjoner. Krigslysten er stor i dette elitesjiktet. Partiene rundt og i dette elitesjiktet også. Som SV og etterhvert også Rødt, og særlig blant deres tilhengere. 

En demonstrasjon for flere innvandrere, økt import av tiggere, mot krenkinger av muslimer og mot Listhaug og Terje Tvedt, ville nok samla mange tusen. Av dem mellom mellom 18 og 55 år; de velutdanna globalistgenerasjonene, de som også er tilhengere av humanitære bomber mot stater som ikke danser etter USAs og EUs krav.

tirsdag 23. oktober 2018

Er kosmos lik Europa, uten den flerkulturelle diamanten?



Lenke til Ytzens innlegg
Dette innlegget ble refusert i Politiken:

Etter å ha kommet hjem fra en tur til Wien med to dansker, inkludert et besøk på Freud-museet, får jeg tilsendt en interessant artikkel i Politiken 18.10.2018 av Flemming Ytzen; «Postkort fra Wien: Læs Freud på ny». Vi var der omtrent samtidig, og Ytzens artikkel kan anbefales!

Jeg merker meg likevel Ytzens omtale av Wien som det kosmopolitiske Wien «ved indgangen til det 20. århundrede». Det er sikkert rett det han skriver om alle «tjekker, slovaker, ungarere, rumænere, bulgarere, jøder, ukrainere, russere og ikke mindst en myriade af folk med rødder på Balkan.» 

Om jeg ikke leser Politiken daglig som min landsmann Henrik Ibsen gjorde, så skjønner jeg at det er viktig for både redaksjonen og leserne til Politiken å være store tilhengere av det flerkulturelle fellesskapet der særlig aktive muslimer fra Arabia og Afrika utgjør diamanten i selskapet. 

Kosmopolitisk er også i Norge et honnørord for denne flerkulturelle idyll — lokalt, statlig som internasjonalt. Da virker det litt merkelig å ta et honnørord fra den aktuelle politiske debatten, kosmopolitisk, å bruke det som en betegnelse på kun europeiske folk. Det er vel dessuten høyst tvilsomt om diamanten i dagens kosmopolitiske og flerkulturelle Europa liker Freud noe bedre enn de han i 1938 måtte betale tilsvarende over 2 millioner euro til for å berge livet sitt fra.