onsdag 27. desember 2017

«Listhaugs retorikk» — årets nyord


Jens E. Kjeldsens lærebok
Retorikk i vår tid,
utgitt av Spartacus forlag,
2006.
Årets nyord burde heller blitt det norske «Listhaugs retorikk» (mer konservativt språk: «Retorikken til Listhaug»), ikke det utenlandske ordet «falske nyheter».  (Egentlig er begge et begrep, siden det er to ord.)

Hva betyr 
«Listhaugs retorikk»?
Egentlig ingenting, annet enn å markere avsky og signalisere et kodeord blant meningsfeller. Et kodeord som brukes av de i egne øyne moralsk høyverdige. De som tror at å ta noen av verdens promiller av økonomisk misfornøyde inn til Norge er en viktig løsning av verdens fattigdomsproblemer. 

«Listhaugs retorikk» 
er et «flagg», et signal, et ordsymbol som brukes til å bygge opp egne og ens meningsfellers standpunkter, å gi hverandre pågangsmot og oppmuntring. Begrepet  er ment som knusende slag mot meningsmotstandere — uten saklige argument. Det er nesten så du kan høre jubelen i forskermiljøene og redaksjonene bare «Listhaugs retorikk» nevnes. 

Argumentasjon finnes
Selvfølgelig finnes det også saklige argumenter fra Listhaugs kritikere, men det hører til unntakene. 
Samferdselsbyråd Lan Marie Nyguyen Berg skryter av Oslos suksess i Klassekampen i august i år av den integreringa hun mener Listhaug motvirker («Langer ut mot Listhaug»).  Som Venstres partileder Trine Schei Grande som kritiserte Listhaugs reise til Rinkeby under valgkampen. Grande ville heller reise til det hun mente var suksessstedet for integrering i Norge, Stovner i Oslo. Der rektoren — etter valget – gikk ut og sa at han ikke lenger kunne garantere for sikkerheten til lærere og elever

Listhaugs egne argumenter
Det som dem med de akseptable meningene omtaler som «Listhaugs retorikk», omtaler Listhaug sjøl slik  i et motsvar til Berg i Klassekampen:

  • «Bare rundt 30 prosent av kvinner fra Afrika er i arbeid. Omtrent halvparten av alle ikke-vestlige innvandrere står helt utenfor arbeidslivet. Dette har store konsekvenser og viser at vi ikke kan ta imot flere enn vi evner å integrere. Vi må stille mer krav og sørge for kontroll med innvandringen i årene som kommer. At MDG kaller det hatefullt fremfor å diskutere saken viser hvor de har plassert seg: De vil ha åpne grenser og reversere innstramningene vi har gjort. Det vil påføre Norge enorme belastninger på både velferdsmodellen og svekke integreringen.»
Anklagen «Listhaugs retorikk» er intern sjøldyrking — det er ikke retorikk for å overbevise andre
Med den hånlige anklagen «Listhaugs retorikk», årets viktigste nyord, er det bare om å gjøre å bygge opp egne meningsfeller i deres egen boble. Det er som en rus. Men mislykka som forsøk på å overbevise andre, for det er ikke viktig. 

Retorikk er
et helt nøytralt ord som beskriver enhver person som argumenterer for sitt standpunkt på en så velformet og hensiktsmessig måte som mulig «for å kunne påvirke mottageren på den ønskede måten», dette sitatet og formuleringene er tatt fra retorikkprofessor Jens E. Kjeldsens bok «Retorikk i vår tid», Spartacus 2006. Store norske leksikon formulerer det sånn: «Retorikk er tradisjonelt definert som kunsten å tale for å overbevise».  Altså noe helt motsatt av det som i triumferende selvtilfredshet anklages for å være «Listhaugs retorikk». For argumentet «Listhaugs retorikk» er ikke forsøk på overbevisning av andre, det er bare markering av egen sjøltilfredshet og litt indignasjon.

Ingenting skiller «Listhaugs retorikk» prinsipielt fra «Jonas Gahr Støres retorikk», «Karin Andersens retorikk» eller «Trine Schei Grandes retorikk». Det er bare uenighet i sak som forsøkes skjules med å bruke et begrep som «Listhaugs retorikk» og gjøre det om til et skjellsord for å kriminalisere og umuliggjøre et annet standpunkt enn ens eget. 

Virker bruken av argumentet og anklagen «Listhaugs retorikk»?
Det virker selvfølgelig for innvandringsentusiastene. De blir oppglødd av det, og tror at de får medhold uten argumenter. Noen tier nok av frykt for å bli håna med anklagen «Listhaugs retorikk». 
Men det er bare til å være takknemlig for den uforsonlige og seierssikre bruken av nyordet «Listhaugs retorikk».
Ingen blir overbevist med slik parodi på retorikk. Argumentet «Listhaugs retorikk» er ikke retorikk i betydninga av «kunsten å tale for å overbevise». 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar