fredag 22. desember 2017

Giske er ikke «venstre», og ikke verd å forsvare


I Klassekampen er det i dag i tillegg til forsida to store artikler hvor budskapet er at kritikken mot Trond Giske er en del av en maktkamp innad i Ap. Og der poenget er at Trond Giske er en slags «venstre-politiker» innad i Ap fordi han, tidligere i det minste, har vært motstander av norsk underkastelse av EU. 

Men det finnes ikke noe «venstre» i Ap, og Giske er ikke imot EØS, utenlandskrigene eller pensjonsnedskjæringene. Utpeking av Giske som «venstre», eller å se på kritikken av han som en del av en høyrefløys kamp for å skaffe seg posisjoner, er feil.

Det er naturlig at Klassekampen, med sitt utgangspunkt om at Arbeiderpartiet er et venstreorientert parti og med en indre kamp mellom høyre og venstre, ser på kritikken mot Giske som en del av de aller mest høyreorienterte Ap-folkas kamp for enda flere posisjoner. 

I tilfellet Giske legges det nå fram mange opplysninger om upassende lederoppførsel som viser et mønster over år. Alle eller hoveddelen av dem kan ikke være uriktige anklager. 

Om «venstre-fløya» i Ap skulle ha fantes, hvorfor er det så om å gjøre å avvise all kritikk av Giske og mistenkeliggjøre den som en del av «en maktkamp»? Har ikke de «venstreorienterte» Ap-medlemmene andre Ap-medlemmer som kan representere dem enn Trond Giske?

#metoo-kampanjen har brakt for dagen en svært uheldig praksis som det er veldig bra og på tide at det blir tatt et oppgjør med. Sjølsagt kan ingen dømmes formelt eller moralsk bare på anklager. Det vil åpenbart være noen som misbruker situasjonen til feilaktig å komme med anklager som ikke stemmer. Men det er ingen grunn til å tro at alt som har kommet fram er feilaktige overdrivelser. 

Mange menn søker penger og politisk og organisatorisk makt for å få bedre tilgang på sex, og lykkes med alt dette. Men noen oppgaver lar seg ikke lenger kombinere med sånn oppførsel. En som ønsker å bli både partileder og kanskje også statsminister, er av de stillingene hvor dette ikke går lenger. Og bra er det. Slike tøylesløse seksualakrobater vil også være en sikkerhetsrisiko, ønskeofre for honningfeller lagt ut av andre statsmakter.

La Giske stå og falle med sine handlinger og det synet han har lagt til grunn for sine handlinger. Trond Giske er ingen person som det trenger å være en «venstreoppgave» å forsvare. Giske er som andre i Ap-ledelsen en trygg norsk høyreorientert politiker, for pensjonsnedskjæringer og utenlandskriger. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar