torsdag 14. september 2017

Aps tilbakegang — varig


Aps nettside stiller fortsatt det
spørsmålet velger svarte nei til
Valgets viktigste resultat er Arbeiderpartiets tilbakegang, og at de ikke klarte å vinne tilbake regjeringsmakta. Tilbakegangen er ikke tilfeldig, den er et varsel om Aps framtid.


Katastrofe: 
Ap gikk tilbake med 24 prosent 
fra desember, mista hver fjerde velger
På gjennomsnittet av meningsmålinger i desember 2016 hadde Ap en oppslutning på 36,1 prosent, opp 5,3 prosentpoeng fra valget i 2013. Med et fall på 8,7 prosentpoeng mellom jul og valget betyr det at Ap går tilbake med hele 24 prosent. Det er jo nærmest en katastrofe for et parti. Ap er uten tvil valgkampens største taper, og har det vært noe parti i moderne tid som har hatt en mer knusende dårlig valgkamp?

Valget: Hvem gikk fram og tilbake
Sammenlikna med forrige stortingsvalg har det vært framgang for partiene som var imot regjeringa. Fra forrige stortingsvalg, som var et dårlig valg for Arbeiderpartiet, med tilbakegang, tapte Ap enda 3,4 prosentpoeng mer. Mens Rødt, SV, MDG hadde en framgang på til sammen 3,6 prosentpoeng. I tillegg gikk Senterpartiet fram 4,8 prosentpoeng fra forrige valg. I alt fikk partiene mot regjeringa en framgang på 5,0 prosentpoeng, noe som ga en samla framgang for dem på åtte mandater. Så kreftene mot de fire «regjeringspartiene», styrka seg. Men ikke nok. Hadde KrF fått 4 931 færre stemmer, eller Venstre 8 315 færre stemmer, ville det ikke vært flertall for de fire bak regjeringa. De fire gikk tilbake 5,1 prosentpoeng fra forrige stortingsvalg.

Tåkefyrsten er tilbake
Årsakene til denne kraftige tilbakegangen diskuteres. Tåkefyrsten er åpenbart tilbake. Frieriene til Venstre og KrF har ikke vært vellykka, og den knallharde og helt unødvendige avstandtakinga til Rødt og MDG har ikke vært smartere. Aps velfødde valgkonsulenter har ikke brukt partimedlemmene til å fortelle om stemningen rundt omkring i landet. 
Høyre/Frp-regjeringa har jo ført den politikken Ap ville ført i regjering: fortsette privatisering også av jernbanen, sentralisere mest mulig av lokale statstjenester og slå sammen kommuner. Og fjerne de beste offentlige pensjonene. 
Støre og hele stortingsgruppa hans har overkjørt Ap i Oslo, og kalt det et grønt skifte at E-18 vestfra skulle utvides med flere felt så flere rikfolk kan kjøre bil fra Asker og Bærum for å fylle Oslos gater med enda flere biler. Som Støre sa: «Reversering» finnes ikke i mitt vokabular». 


Fjernt fra Gerhardsens politiske finfølelse
Ap står for en høyreorientert anasjonal politikk, i all hovedsak den samme som Høyre/Frp der de jubler for å bli underlagt EU-kommisjonens økonomiske politikk. En politikk som kriminaliserer mye av den politikken Ap hevder de står for. Men under den sprenglærde Støre har de også mistet den politiske evnen som kalles «Fingerspitzgefül», fingerspissfølelse. Å kunne forstå strømninger og å gjøre nødvendige tilpasninger om ikke annet for å gi inntrykk av at partiet tar hensyn til folk. Slik Einar Gerhardsen var en mester i. Gerhardsen blei i EU-kampen av andre Ap-ledere kritisert for at «Hans JA høres ut som et NEI».
Stemmene er knapt talt opp før Støre går ut og sier at Ap skal stemme sammen med Høyre og Frp for å sikre oljeboring i Lofoten. Hvilken politisk taktiker har ikke Ap fått med Støre som leder?

Valgresultatet, et varsel om framtida for Arbeiderpartiet 
Når et så tradisjonsrikt gjennomorganisert parti kan opptre sånn at hver fjerde velger forsvinner i løpet av få måneder, er det ikke tilfeldig.
Ser en til utlandet, er det klart at sosialdemokratiets politiske æra er over. Etter kommunismens politiske fall, er det ikke behov for en politisk retning som skal hindre arbeidere å slutte opp om en revolusjon for å fjerne kapitalismen. Den type fellesskap som industrien utvikla, reduseres også sterkt. I Tyskland har sosialdemokratene i årtier sittet i regjering med høyrepartiet, bare i Storbritannia har vist en annen positiv retning for sosialdemokratene. Det sosiale grunnlaget for sosialdemokratene er fjernt fra vanlige folk, de lukker døra til sine lytteposter i partiorganisasjonene, og satser på de samme konsulentene som alle andre partier også bruker.
I Politisk kvarter i dag hevda Martin Kolberg at Arbeiderpartiet stod i en særstilling i Europa i forhold til andre, særlig ved det at de samarbeidet med fagbevegelsen. Det er tvilsomt, for i virkeligheten er det jo sentralstyret i Ap som reelt styrer LO. I tillegg er jo nesten alle forbund og LO-ledelsen styrt av Ap-folk. LO vil svekkes i takt med at dets «føringsoffiser» svekker seg. 

Aldri større enn 25 prosent lenger
Ap og dets kommende karrieristiske medlemmer kan like godt først som sist innstille seg på at i de kommende tiåra vil få en oppslutning på mellom 20 og 25 prosent, og bli det beste Ap kan håpe på. Og jo lenger med Støre i førersetet, jo raskere vil Ap bli redusert.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar