lørdag 1. april 2017

Rødt: Fra sosialisme til grenseløs multikultur



De hvite røde: de som Rødt har vedtatt er prega av
«inngrodd rasisme med dype røtter i det norske samfunnet.»
Partiet Rødt feirer lands-møtet  sitt med menings-målinger som gir håp om to stortings-mandater. Ved alle stortingsvalg etter 1997 har RV/Rødt  vært inne på meningsmålingene med ett mandat, men aldri oppnådd noe mandat. Det kommer av at mandatutregningsprogrammet gir Rødt for store fordeler.

Rødt er partiet som har sitt historiske grunnlag i Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) (AKP (m-l)) og Rød Valgallianse. Sporene fra AKP har blitt kraftig viska ut, særlig med inntak og tett samarbeid med en AKPs (mange) politiske hovedfiender, særlig den trotskistiske retninga som i samsvar med Leo Trotsky var sterkt mot noen sosialistisk revolusjon i et eneste land før en full verdensrevolusjon.

Program som et 60 prosents parti
Rødt har et prinsipprogram, et arbeidsprogram og flere andre program som om det skulle være et parti med minst 60 prosents oppslutning. Men begrunnelsen for slike omfattende detaljerte program som ikke retter seg mot de 98 eller 99 prosentene som ikke stemmer på Rødt, er til innvortes bruk. Rødt er suverent det mest departamentale partiet i Norge, med sterke personer som har et vell av kjepphester som de får inn i programmet. Hvis ikke trekker de seg ut. I virkeligheten blir disse omfattende detaljerte programpostene som et kupp overfor de andre delegatene. De spesielt interesserte får bare gjennomslag for sitt fordi de andre som ikke har doktorgraden i alle detaljene, bare bøyer seg for doktorandene. Programmet er ikke for velgerne, men til innvortes bruk.

Økonomien er hovedkampen …
Rødt sier nå på sin hjemmeside at deres hovedkamp er den økonomiske kampen. Dagsaktuelle fornuftige ikke-ideologiske med vekt på fagforeningskrav som det er lett å slutte seg til. Nå har også (RV) Rødt tatt avstand fra det pensjonssynet de hadde til felles med høyrekreftene og Ap før 1963, nemlig en lav lik pensjon til alle uavhengig av tidligere inntekt. Mange Rødt-medlemmer er nå blitt så gamle at de har oppdaga hvor ille deres eget tidligere høyrestandpunkt i pensjonsspørsmålet var.
Rødt er mot Norges deltaking i utenlandskriger, og imot underordning av Natos militære politikk og for utmelding av Nato. Bra!

…men skal vi tro det?
Tross disse gode økonomiske og anti-imperialistiske standpunktene, kan det likevel ikke være tvil om det som samler Rødt-medlemmene med den største entusiasme og intensitet. Det er kampen for økt innvandring, støtte til muslimske politiske krav og til det «mangfoldige» multikuturelle samfunnet.

Fra universelle rettigheter til minoritetenes undertrykkingsrett
Rødts medlemmer og Rødts sympatisører har historisk i Norge vært de fremste talspersonene for alle minoriteter, men uten å ta stilling til hvem av minoritetene som skal ha rett når de motarbeider hverandre. Det Maktutredninga alt i 2003 kalte minoritetshierkariet. Som: har muslimene rett om jødene? Hvis kvinnene er den øverste i minoritetshierarkiet, er ikke det da rasistisk overfor de andre minoritetene? Hvor går grensene for minoritetenes undertrykkingsrett? Nederst må åpenbart hvite arbeiderklassemenn være, som i USA. De er også mest prega av den djupt inngrodde rasismen som Rødt har vedtatt preger nordmenn — med djupe røtter.

Lang kamp for minoritetenes undertrykkingsrett
På 1990-tallet forsvarte RV-medlemmer som sosialantropologen Jorun Solheim i flere innlegg i Klassekampen omskjæring av afrikanske kvinner som en nødvendig handling for at kvinner skulle bli sosialt akseptert i sine samfunn, og blei ikke kritisert av RV-representanter eller RV for dette standpunktet. I realiteten snarere tvert imot. Rød Ungdoms medlemmer i Drammen håpte veldig sterkt på at det ikke skulle bli noen offentlig sak om medelevene, jenter, som ble sendt tilbake til Pakistan på «ferie» for å bli tvangsgifta. RVs/Rødts sympatisører tok også spontant avstand fra de jentene som aksjonerte imot tvangsgifting. De blei reelt anklaga  for manglende respekt for minoritetene. Da Dagsavisens Hege Ullstein i 2010 bagatelliserte kvinnelig omskjæring som en ubetydelighet, fant ikke noen i Rødt grunn til å reagere mot henne.

Nå endra standpunkt - troverdig?
Til Rødts forsvar, sier de nå at de er imot at noen minoriteter undertrykker andre minoriteter. Det er litt av et positivt linjeskift når de nå mener programmatisk: «…kvinner i minoritetsmiljøene også blir undertrykt av menn og kulturtradisjonene der. Rødt ønsker å styrke innvandrerkvinners rettigheter, og støtter jenter som gjør opprør mot undertrykkende og patriarkalsk praksis». Men for sikkerhets skyld har de lagt til denne setninga: «Kritikk av slike tradisjoner må imidlertid ikke bli en kritikk av minoritetsmiljøene generelt eller islam generelt.» Å? Når de først innrømmer denne undertrykkinga som de i årtier har fornekta, hva sier de da egentlig med dette? Er ikke krava til kritikk av minoritetenes religions- og kulturtradisjoner så streng at den ikke er mulig?
Det er vanskelig å tro på realiteten at Rødt har gjennomført et reelt linjeskift. Er det ikke bare det at de har gitt opp å forsvare sin egentlige posisjon, men mener det samme fortsatt, og tror at de slipper lettere unna med å si både ja og nei?

Enklere å fastslå nordmenns inngrodde rasisme
Mens en argumentasjon om en slik sammenheng mellom minoritetene og deres religiøse og kulturelle tradisjon frikjennes, er det for Rødt lett å fastslå at norsk tradisjon mot minoriteter «…har ført til en inngrodd rasisme med dype røtter i det norske samfunnet». Bra da vi har Rødt-medlemmene, en minoritet av dem som ikke hører til de 98 prosentene av det åpenbart rasistiske norske folket, som ikke er prega av disse djupe rasistiske røttene.
Det er jo samtidig en innrømmelse av at Rødt-medlemmene ikke er en del av disse norske røttene. For ellers ville jo også de vært like prega av de djupe rasistiske røttene som resten av det norske folket.
I denne sammenhengen er det interessant å merke seg at i det første bildet på Rødts hjemmeside, der de ber om frivillige til å hjelpe dem i valget, er det bare mennesker som er hvite i huden, de som Rødt ellers på generelt gruppevis og anklagende måte åpenbart mener er prega av «inngrodd rasisme med dype røtter i det norske samfunnet

Andre meninger er bare rasisme og islamofobi
Rødt har et eget antirasistisk program. Leser en det, forstår en at det ikke er mulig å ha andre meninger enn de som der hevdes om innvandring, integrering, religioner og kulturer. I motsatt fall er dommen klar: du er rasist, en fremmedfrykter, en som er fremmedfiendtlig og som tilfredsstiller den politisk/medisinske diagnosen «islamofob». Dommen avsies raskt og tydelig. Diagnosen islamofob eller islamofobi finnes ikke oppgitt, klassifisert, som diagnose av Verdens Helseorganisasjon WHO i den «Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer», sist revidert 16. mars 2017. Men følgene av å bli konstatert av Rødts landsmøte å lide av denne diagnosen, er nådeløse. 

Ubegrensa innvandring
Å være for ubegrensa innvandring en kanskje det viktigste kjennetegnet for en som ikke er rasist i Norge. Leder av Rødts antirasistiske utvalg, Mariette Lobo skriver i Rødts tidsskrift, «tidsskriftet rødt!» (Nå med nytt navn, Gnist), i nr 3 for 2016: «I den situasjonen må vi stå frem som de som sloss hardest for at flest mulig får komme hit.» [merk den konservative språkforma «frem» og den grammatiske feilen «sloss» i stedet for «slåss»(feil tid)]. Lobo skriver «Derfor er det heller ikke en grense for hvor mange flyktninger som kan tas imot i Norge». Godt at Rødt har samfunnsmakt til ordne ubegrensa med arbeidsplasser og økonomisk liv i Norge!

Fattige og krigsofre i Midtøsten og Afrika — handler kun på mekanisk impuls
I sin innvandringsentusiasme kaller Rødt innvandrere for flyktninger. Bare en svært liten del av de lokalt flykta etter Vestens, og vestligstøtta, kriger (og Rødt-støtta i Syria!), vil til Europa. Men det er disse få som Rødt vil ha til Europa og Norge. Som om det hjelper noe på forholda for de fattige. Rødt arbeider for en liten gruppe. Åpenbart av moralistiske grunner for å framheve seg sjøl som de fremste hjelperne, som gode fariseere.
Rødts årsaksforklaring er prega av mekanikk. Dagens Rødt-medlemmer har nok verken hørt om Mao Zedong, eller hans artikkel «Om motsigelsen». Der hevder han nemlig at ytre årsaker virker gjennom indre. Rødts syn på menneskene i fattigdom i Midtøsten og Afrika sin egen handlingsevne kan vel ikke kalles annet enn rasistisk?

Unyansert om innvandrere
Dagens innvandrere flykter ikke fra direkte trusler om død. De bruker slagvåpen og liknende for å komme seg gjennom Balkan og inn i Europa, fra områder de ikke er utsatt for noen livstrusler.
En betydelig del av innvandrerne, særlig i Tyskland, kommer fra Nordafrika. Det er lenge siden Vesten kriga i Marokko og Algerie. De kommer fordi det er enorme fødselsoverskudd i Afrika, et ikke-eksisterende fenomen for Rødt. Regimene i Nordafrika sender ut de mest kriminelle ungdommene av dem (Køln-overgrepene!), og nekter å ta dem tilbake. Men som Rødts antirasistiske leder skriver: «det finnes ingen grense for hvor mange flyktninger som kan tas imot i Norge».

Rødt og Vestens nye postdoktorale «venstre»side
Over hele Vesten er det nå utvikla ei venstreside som tar avstand fra sosialismen og kommunismen, og som hyller at internasjonalt sjøloppnevnt rettsvesen skal styre verden etter sine egne oppnevnte lover og subjektive dommer. Dette «venstre» er imot nasjonalt sjølstyre, nasjonen og statsgrenser, og er for «åpne grenser» som er målet i Rødts antirasisme-program. Det nye venstre er sterkt for internasjonale sjøloppnevnte regionale styringsorganer som EU og for ubegrensa innvandring fra den fattige verden. Kombinert med internasjonale «humanitære» intervensjonskriger og full aksept for reaksjonære religiøse politiske krav. 
Dette er en politikk som er leda og utforma av sprenglærde intellektuelle, for det meste postdoktorer og professorer. I Norge er den ideologiske føreren for dette nye venstre personifisert i den anarkistiske og grenseløse sosialantropologen, professor Thomas Hylland Eriksen. Samtidig er dette en politikk der Vestens nye «venstreside» deler standpunkt med nasjonale norske høyrekrefter som næringslivsorganisasjonene, høyrepartiene og internasjonalt med den internasjonale organiserte kapitalen som EU, og den store politisk-økonomiske manipulatoren og regimevelteren George Soros. Denne venstresida er samla om en hoderystende forakt for det de mener er arbeiderklassens reaksjonære vulgarisme som «venstre» anklager for å være både kunnskapsløs og rasistisk.
Disse standpunktene er dominerende blant særlig yngre norske som anser seg som venstreorienterte, på og rundt universitetsmiljøene og i medieredaksjonene. SV og Rødt skiller seg foreløpig ut fra denne vestlige venstresida på ett område: sine standpunkter til EØS og EU. Det skiller dem fra sine sympatisører og kampfeller i innvandrings- og minoritetsspørsmål.

Når blir Rødt et fullverdig moderne «venstreparti»?
Jeg kan ikke forstå annet enn at det bare er et spørsmål om tid før også Rødt blir tvunget til å bryte med den særnorske EU-motstanden og vil slutte seg til det nye internasjonale velutdanna og politisk svært naive «venstre». Altså forlater EU-standpunktet som det nye «venstre» mener er både «nasjonalistisk» og «rasistisk», det nye venstres to verste fyord.







1 kommentar:

  1. Langt men interessant og engasjerende. Takk for innsatsen!

    SvarSlett