torsdag 2. mars 2017

Tino Sanandaji: Derfor kommer ikke innvandrerne i Sverige i arbeid



Boka til Tino Sanandaji, Massutmaning - Ekonomisk politik mot utanförskap & antisosialt beteende, er vel snart i salg i Norge, og skal også komme i norsk utgave. Den kommer nok til å bli slakta som rasistisk og innvandrerfiendtlig av de rettroende. Jeg prøver her å gjengi hva han hevder, uten egne kommentarer, fra kapittel 17 i boka. Om hvorfor integreringa i Sverige etter Sanadajis mening mislykkes. Og da mener han i denne sammenheng forsøkene på å få sysselsatt innvandrerne.

Konklusjonen
Han hevder at påstanden fra politikerne om årsakene til at innvandrerne ikke kommer i arbeid, er feil. Derfor mislykkes tiltakene. Reformforslag som har fungert i tiår tidligere, gir ikke svar på hvordan det nåværende kunnskapskrevende svenske arbeidsmarkedet skal kunne absorbere store grupper med utenlandsk bakgrunn som mangler de kunnskapene som kreves i dagens samfunn.

Venstresidas feile analyse
Venstresida hevder i Sverige i følge Sanandaji: «Vänstern framhåller ofta at integrationsproblemen beror av brist på sociala insatser, till exempel att kriminalitet beror på fattigdom eller att ungdomar i invandrartäta förorter saknar fritidsgårdar. Det faktum att Sverige satsar store summor på sociala insatser lyfts i sammanhanget sällan fram. Om lösningen vore sociale insatser skulle Sverige vara världsmästare på integrationsutfall - inte som i dag klara sig sämre än många andra utvecklade ekonomier».

Innvandrerne — svært dårlig utdanna
I Sverige hevder politikerne at asylsøkerne er svært godt utdanna. I 2014 sa integreringsminister Morgan Johansson at andelen med høyt utdanna asylsøkere fortsetter å stige. De er leger, lærere, sjukepleiere og ingeniører, hevda statsråden. Statsministeren fulgte opp: Nær 30 prosent av de som kommer fra Syria, har høyskoleutdanning: leger, ingeniører og andre velutdanna som Sverige trenger. Mediene, ved Aftonbladet, hevder at 38 prosent av syrerne er høyutdanna mot 3 prosent av irakerne. Men Sanandaji skriver at de alle tar feil. Dette dreier seg ikke om leger, tannleger og ingeniører, men de er kokker, sveisere, frisører og danselærere — ikke akademikere. Sanandaji har i en annen sammenheng pekt på at Syria, tross at det var et velfungerende land før det utenlandskstøtta opprøret, var et land med svært lav universitetsutdanning. Kanskje det dårligst utdanna landet i Midtøsten. Dette støttes av vårt eget SSB som Sanandaji viser til. Bare 5,8 prosent av de nyankomne syrerne til Norge hadde minst fire års høyskoleutdanning. Eller som NRK påstod i 2015: «Flyktninger fra Syria har en lavere utdanning enn hva mange hadde trodd.» Verdensbanken hevda, før krigen i Syria, at bare fire prosent av syrerne hadde akademisk utdanning.

Ikke rasisme, 
innvandrere med svensk utdanning kommer i arbeid
Sanandaji viser til at høytutdanna innvandrere til Sverige som regel kommer i arbeid. I motsetning til dem med lav utdanning. Venstrepåstanden om at innvandrerne har lavere sysselsetting enn svenskene, fordi arbeidsgiverne er rasister, stemmer ikke. For innvandrere med svensk eksamen klarer seg så mye bedre enn innvandrere med utenlandsk eksamen. Arbeidsgiverne spør altså ikke hvor de kommer fra, men hva slags utdanning de har.

Høyresidas løsning: 
Et arbeidsmarked uten regulering
Høyre vil som vanlig senke lønningene og de faglige kravene, og har fått til en ordning med offentlig subsidiering. Men arbeidsgiverne er ikke interessert i slike arbeidstakere. Sanadaji oppsummerer: «Arbetsgivare har helt enkelt visat ett svalt intresse för att anställa lågkvalificerade även efter rejäla rabatter på lönekostnaderna.»
Høyresida vil også ha mindre regulering av arbeidslivet, for å ta mer hensyn til innvandrernes behov. Som at ansiennitetsreglene for oppsigelser ikke skal følges, men at innvandrerne skal prioriteres foran lengre ansatte svensker. Fordi svenskene vanligvis har lengre ansiennitet, så må innvandrerne gå først ved nedskjæringer.
Men Sanandaji hevder at de landa som har dårligst arbeiderrettigheter, som Danmark, Nederland og Sverige, også har den dårligste integreringa.

Problemet med «negativ produktivitet»
Arbeidslinja har ikke fungert i Sverige, og Sanandaji hevder at ingen vet med sikkerhet hvorfor ikke. Men han vil trekke fram en hypotese om det som kalles arbeidstakere med negativ produktivitet; de som skaper større kostnader for arbeidsgiveren enn hva de bidrar med til bedriften. Det er sosialøkonomene Tyler Cowen og Jayme Lemke som studerte den amerikanske arbeidsmarkedet der mange ikke lenger kunne skape full sysselsetting. Det har ikke noe med subjektiv skyld å gjøre. Som de med dårlige og lese- og skriveferdigheter fra fattige land som ikke klarer å lære seg svensk. «Det spelar ingen roll hur mycket arbetsgivaravgifterne sänks för att dessa arbetare skal vara attraktiva för Scania eller ens för McDonald´s». Sanadaji viser til produktivitetsutviklinga, der lavkvalifiserte arbeidsoppgaver erstattes av maskiner, og at det blir mindre behov for ufaglært arbeidskraft.

Feilslåtte reformer
Om problemet formuleres feil, blir tiltaka for å bøte på det, også feil. Sjenerøse ordninger for å få flyktninger i arbeid, mislyktes. Det ble prøvd med et system med mellommenn, loser: «Etableringslotsar är privata företag som ska coacha nyanlända personer ut på arbetsmarknaden eller till studier.» Det kosta milliarder, og fordi disse losene begynte både med bestikkelser og grovere kriminalitet, blei ordninga brått stansa. Som et eksempel gjengis i boka et intervju som avisa Expressen hadde med ett av disse firmaene som ikke drev med noen ulovligheter:

«De flesta lotsföretag har kjöpt datorer og iPads till de nyanlända flyktningarna för att knyta dem till sig och tjäna pengar. …Flyktningarna är så medvetna om alla regler och de vill ha hälften av de pengar vi får från Arbetsförmedlingen. … De vill först och främst att vi ska hjälpa dem med att ta hit deras anhöriga till Sverige, sen vill de ha bostäder, datorer och telefoner eller Ipads. Alla kräver datorer, de frågar till och med vilket märke de får. Det har varit så tidkrävande att vi inte haft tid över för att ordna nogra jobb.»

Ikke behov for ufaglærte/dem med lite utdanning
Det viktigste feilen ved denne ordninga, hevder Sanandaji, er ikke at den innbød til omfattende svindel og kriminalitet med offentlige midler, men at den baserte seg på en feil analyse av hvorfor flyktningene ikke fikk jobb. Politikerne, både Alliansen og Sosialdemokratene, så bort fra at stor arbeidsløshet blant ufaglærte, rett og slett skyldes at bedriftene ikke etterspør slik arbeidskraft. Det er arbeidsledighet i Sverige, men det er blant høyt utdanna.

Staten som arbeidsgiver trenger ikke ukvalifiserte, de brukes bare når de får tilskott
Denne feile analysen fortsatte med de forslaga som statsminister Stefan Löfven la fram 1. mai 2016. Innen 2020 skulle statlige myndigheter sørge for «minst 5.000 moderna beredskapsjobb.» Disse skulle ifølge Löfven skænne «inn dokumenter, merke vandringsleder och enklare administration som kopiering eller annat.» Sanadaji invender til dette tiltaket: «Statlige myndigheter er kvalifiserte virksomheter som trenger kvalifisert arbeidskraft for å fungere bra. Det finnes ikke behov for tusentals personer med lav kompetanse som skænner dokumenter, kopierer papir og merker vandringsleder.» (Min oversetting). En svensk professor, Lars Calmfors, hevder: «Erfarenheten visar att beredskapsjobb i offentlig sektor generellt ger dåliga resultat när det gäller fortsatt anställning. Det visar all internationell forskning.»

De mangler forståelse for svensk samfunnsliv, 
og mangler utdanning
Sanandaji konkluderer med at det ikke er arbeidsformidlingen som er for dårlig til å få arbeidssøkerne til å treffe de arbeidsgiverne som har behov for akkurat dem. Men at problemet er mangelen på innvandrernes humankaptal i kombinasjon med en stadig mer kunnskapsintensiv produksjon. «De enkla och standardiserade industrijobb som tidligare var vägen in på arbetsmarkanden för manga finns inte längre.» Han konkluderer i min oversetting: Reformforslag som har fungert i tiår tidligere, gir ikke svar på hvordan det nåværende kunnskapskrevende arbeidsmarkedet skal kunne absorbere store grupper med utenlandsk bakgrunn som mangler de kunnskapene som kreves i dagens samfunn.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar