tirsdag 9. august 2016

Voldtekt – hvordan bevise for lange fengselsstraffer? Men: Er de hvite nordmenn, er de skyldige!




Ethvert menneske må ha rett til på et hvilket som helst tidspunkt i en «seksuell prosess» å si stopp og avbryte — og forlange og forutsette at det blir godtatt av den/de andre. Det er riktig at det skal være en straff for ikke å respektere kvinners som andres nei, for det er et uakseptabelt overgrep å trosse et nei i en slik situasjon. Men når noen skal straffes for dette, må det gjelde samme generelle regler som ellers i straffesaker. Det vil si at den straffbare handlinga skal være bevist ut over enhver rimelig tvil. Da vil ikke bare en påstand fra den ene parten som den anklagede bestrider, uten andre bevis og vitner, være nok til å sende den anklaga i kanskje seks år i fengsel. Det betyr i praksis at voldtekt vil fortsette å være et overgrep som overgriperen sjelden blir dømt for. Om vanlige bevis- og strafferettsregler skal brukes. I motsatt fall vil åpenbart flere uskyldige bli dømt — og det til lange fengselsstraffer. Det er feil å gi noen rett til å sende noen andre i fengsel bare på grunn av egen påstand, det inviterer åpenbart til misbruk. I stedet for å gi noen enkeltmennesker en slik generell makt til å straffe, er det bedre at kvinnene overdriver sjansen for overgrep og holder seg unna mulige usikre situasjoner der de må forstå at deres påstand ikke vil være nok til å straffe en overgriper. Dette til tross for at kvinner sjølsagt har rett til å opptre «utfordrende» hvor som helst — uten å bli voldtatt.

Den saka som nå to ganger har vært behandla av Borgarting lagmannsrett, andre gang som ankesak, er nå blitt sak for en stor og for det meste navnløs folkejury der de mest engasjerte kvinneaktivistene kontrollerer denne folkejuryen. Jeg er imot at det er slik vi skal utvikle et sivilisert rettssamfunn, og som forutsetter at vi bryter med prinsippet om at det er bedre at ti skyldige går fri enn at én uskyldig blir dømt. Jeg siterer mindretallet og flertallet i dommen lenger ned. Kan det i virkeligheten være andre vurderinger enn det de to fraksjonene uttrykker, det vil si ulik vurdering av beviset og aktørenes bevissthet? På hvilket grunnlag kan det hevdes at de tre legdommernes vurdering prinsipielt og konkret er uakseptable?

Kvinnefronten skriver i sin innkalling til demonstrasjonen i går: «På grunn av at tre av fire meddommere mente at «det ikke var tilstrekkelig bevist at jenta opptrådte på en slik måte at de tiltalte hadde grunn til å tro at hun var ute av stand til å motsette seg de seksuelle handlingene», ble disse mennene frikjent.
 Dette mente de til tross for at hun var sterkt ruset. Så ruset at blodprøven viste at det kunne vært en dødelig dose.— Det er når sånne saker som dette kommer frem i media vi forstår hvordan de slipper unna med det. Det er tilnærmet straffefrihet for voldtekt i Norge og verden.»

Men de tre meddommerne bruker ikke Kvinnefrontens påståtte formulering «at hun var sterkt ruset» i sin stemmeforklaring. De skriver: «Mindretallet viser til at det for domfellelse etter straffeloven § 192 første ledd bokstav b kreves at fornærmede er bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen. Det er ikke tilstrekkelig at hennes motstandsevne eller dømmekraft er redusert. Mindretallet finner det ikke tilstrekkelig bevist at D opptrådte på en slik måte at de tiltalte hadde grunn til å tro at hun var ute av stand til å motsette seg de seksuelle handlingene. Fornærmede har åpenbart opptrådt aktivt i forbindelse med de seksuelle handlingene, jf. blant annet de framlagt bildene. Videre har hun vært i stand til telefonisk kontakt med andre i tidsrommet hvor de seksuelle handlingene har funnet sted.»

Dessuten ble de tre ble dømt til å betale en erstatning, på hundre tusen kroner, hver. Det kan da ikke være en så ubetydelig «bot» at de må kunne sies å være reelt ustraffet?

Demonstrasjonene i går var ikke prinsipielle demonstrasjoner for hvordan bevisspørsmål i voldtektssaker skal behandles og hvordan straffene skal utmåles, men var i realiteten folkedomstoler som ankebehandling. Og en tilfeldig folkedomstol, det vil si de som møter opp, anklager og dømmer uten at den tiltalte har rett til forsvarer. Jeg frykter slike folkedomstoler basert på slike politisk/moralske stemningsbølger. Jeg og mange andre har i mindre grad blitt utsatt for sånne rettsløse prosesser. Som da Ap-/LO-ledelsen kontrollerte statsapparatet på 1960-tallet og instruerte overvåkingspolitiet til å overvåke blant andre vi som arbeida mot USAs Vietnam-krig og norsk medlemskap i EEC (nå EU).

Hvorfor «eksploderte» denne dommen, avsagt 7. juli, nå i august? Det har nok med mer enn medienes sommerferie å gjøre. For hva har alle kvinneaktivistene og de statsfinansierte medarrangerende politiske partiene og frivillighetsorganisasjonene som demonstrerte i går til felles? Jo, de er i praksis for ubegrensa innvandring, og er svært aktive med å stemple enhver kritikk av islamsk religion, tradisjon og kultur med diagnosen «islamofobi» og som «rasisme». Etter at de arabiske og afrikanske skikkene med massive kvinneoverfall som på nyttårsaften i Køln, har innvandrings- og muslimentusiastene hatt et politisk svært tungt halvår. Det har blitt tyngre og tyngre også fordi at det har kommet for en dag at dette også har skjedd i Storbritannia og i Sverige i betydelig grad. Og særlig det at politiet og journalistene har prøvd å holde hemmelig at det er organiserte kvinneforaktende innvandrerne prega av muslimsk tradisjon som har stått bak disse masseovergrepene. Men i denne voldtektssaka har vi to hvite norske menn og en svenske. Da kan saka brukes, for som premisset for dem som styrer det offentlige ordskiftet er: «Det er norske hvite menn som er problemet – å hevde noe annet er rasisme!». Slik som Therese Utgård, som undertegner seg som lege og feminst, greip sjansen med en gang med sitt innlegg i Klassekampen 5. august «Sharia på norsk»: «Ingen stiller spørsmål om hvilke verdier disse mennene bidrar med i Norge. For dette var to etniske nordmenn og en svenske.»

Hadde de tre anklaga, og to ganger frikjente, vært asylsøkere, innvandrere fra Somalia eller muslimer: Rekk opp handa dem som da tror at Kvinnefronten, partiene og alle de andre organisasjonene ville ha arrangert landsomfattende demonstrasjoner mot frifinnelsen! 



Her er utdrag fra dommen avsagt i Borgarting lagmannsrett:


Ved vurderingen av om [offeret] var i en slik tilstand at hun var ute av stand til å motsette seg de seksuelle handlingene og om de tiltalte har utvist nødvendig subjektiv skyld, har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.

Lagmannsrettens flertall, lagdommerne ….. og …., ekstraordinær lagdommer …. og meddommer …. finner det bevist utover enhver rimelig tvil at [offeret]  var så ruset på alkohol og narkotika at hun ikke var i stand til å motsette seg de seksuelle handlingene.
Flertallet legger til grunn at det for domfellelse etter straffeloven § 192 første ledd bokstav b ikke kreves at alle kroppsfunksjoner er satt ut av spill. Også situasjoner hvor fornærmedes psykiske evne til motstand er borte omfattes av bestemmelsen, jf. Rt-1993-963.

Lagmannsrettens mindretall, meddommerne …., …. og …., finner det ikke nødvendig å ta stilling om [offeret] var ute av stand til å motsette seg de seksuelle overgrepene. Mindretallet finner det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at de tiltale forsto at [offeret] var i en slik tilstand at hun ikke kunne motsette seg de seksuelle handlingene. Mindretallet har vurdert de tiltalte som om de var edru, jf. straffeloven § 45.
Mindretallet viser til at det for domfellelse etter straffeloven § 192 første ledd bokstav b kreves at fornærmede er bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen. Det er ikke tilstrekkelig at hennes motstandsevne eller dømmekraft er redusert.
Mindretallet finner det ikke tilstrekkelig bevist at [offeret] opptrådte på en slik måte at de tiltalte hadde grunn til å tro at hun var ute av stand til å motsette seg de seksuelle handlingene. Fornærmede har åpenbart opptrådt aktivt i forbindelse med de seksuelle handlingene, jf. blant annet de framlagt bildene. Videre har hun vært i stand til telefonisk kontakt med andre i tidsrommet hvor de seksuelle handlingene har funnet sted. Det forhold at hun ble båret ut og inn av taxien, er etter mindretallets syn ikke tilstrekkelig for at de tiltalte skulle forstå hvilken tilstand hun var i.
Mindretallet har også lagt vekt på at da moren til [offeret] ville kontakte politiet sa [offeret] at hun ville gjøre det selv senere.

Flertallet består av fire stemmer og er ikke tilstrekkelig for domfellelse, jf. straffeprosessloven § 35 første ledd. De tiltalte frifinnes derfor for post II.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar