tirsdag 7. juni 2016

7. juni-flagging — gir næring til nazisme og rasisme




Igjen kommer det til 7. juni, og at vi skal feire at stormannsgale og provoserende norske politikere oppløste unionen med Sverige helt egenrådig så langt tilbake som i 1905 — i en bisetning i et stortings-vedtak. 

I dagens globale verden som trenger samarbeid, og med de lengsler og politiske mål et overveldende flertall i Stortinget har, sammen med alle andre innflytelsesrike personer som journalister og den oppegående intellektuelle politiske eliten og de moderne fredligsinna bombeivrige og humane venstreorienterte. 7. juni er et symbol på en egoistisk og nasjonal tankegang, alenegang, og som nærer inspirasjon fra nazisme og rasisme. Mens vi i den politiske hverdagen strever med å samarbeide gjennom FN, EU og Nato, og utvide til de helt nødvendige avtalene som TISA. For å unngå økonomisk stagnasjon. Vi lykkes med underordning under disse sammenslutningene, og da virker bare 7. juni og markeringa av en provoserende og krigstruende oppløsning for mer enn hundre år sia av en fornuftig og rasjonell union som den med Sverige — ja, bare vulgært og upassende.

Nå har vi nærmet oss én verden, med masse traktater som binder og pålegger oss som om vi var i en union. Traktatenes unionsfellesskap binder heldigvis de små og maktesløse statene til å følge stormaktenes erfarne og kloke regler. Rett nok er ikke disse unionssamlende traktatene særlig kjent blant innbyggerne i landene, men dette peker likevel veg for den store felles flerkulturelle verden. Ofte er det nødvendig at de kloke og innsiktsfulle går foran og tar en ledelse, slik USA og EU gjør. Og så skal vi dumme små innbilske og kunnskapsløse heimfødinger her langt utafor folkeskikken i det kalde nord, tru at vi skal være oss sjøl nok? — Flaut, er det!

Våre ledere har sviktet oss, når slikt bakstreversk og autoritært bølleri som 7. juni-flagging fortsatt kan få herje. Det skyldes nok at vår kloke og handlingsdyktige leder Jens Stoltenberg midlertidig er utlånt til viktig internasjonalt unionsarbeid. Kommer han tilbake, er jeg sikker på at han får satt en stopper for denne meningsløse markeringa slik han fikk omgjort 8. mai til en moderne krigsdag. I ei ny tid med en global verden kan det bare være én union: vår felles verden der alle mennesker er lenket sammen hånd i hånd i unionistisk glede under ett felles verdensflagg. For noe må vi da ha lært av kampen mot rasisme og nazisme?

7. juni som unionsoppløsningsdag kan Stoltenberg klare å få omgjort til unionenes samarbeidsdag. Sammen med de verdensbevisste lederne i Venstre og MDG, journalistene under Kjetil Wiedswangs anarkistiske unionsfane og den nye moderne venstresida fristilt fra fortidas feil og som endelig har tatt et humanitært ansvar for verden, bort fra gammelt nasjonalistisk tankegods. Men i påvente av Stoltenbergs tilbakekomst:
  • ·   Fjern 7. juni som en flaggdag nå, den bygger opp under rasisme og nazisme!
  • ·   Gjør 7. juni til unionssamlingenes dag, det er moderne det!
PS: 
Beklager at jeg ikke hedra de tolerante og framsynte professorene Thomas Hylland Eriksen og Bernt Hagtvet i denne sammenheng, men ingen kan da vel være i tvil om at de åpenbart kanskje er de viktigste støttespillerne for å motarbeide 7. juni-flaggingas motbydelige nasjonalegoistiske, autoritære og nazistiske budskap (en ære de må dele med Le Monde Diplomatic, Morgenbladet og trotskistene i mikroskopiske «Tjen Folket»). Uten deres objektive og nøytrale belærende kunnskapsarbeid — hvor hadde vi stått da? Veldig takk til dere begge!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar