søndag 6. mars 2016

Donald Trump: Hvorfor tok alle «ekspertene» feil?


Fra Dag og Tid nr 5/16
Det interessante spørsmålet er ikke at noen tar feil, men hvorfor en samstemmig norsk, europeisk og amerikansk elite som regner seg som «eksperter», samstemmig kunne ta så feil om Donald Trumps — og Bernie Sanders — oppslutning?

Trump har ennå ikke vunnet kampen om å bli republikansk presidentkandidat, og kan fortsatt tape den. Men oppslutninga hans hittil har vært «mot alle odds». Hvor-for?

For meg er det i seg sjøl en stor glede når slike vestlige sjølsikre og arrogante journalister og politikere tar feil. Og grunnen til at de tar feil kan ikke være en annen at de beveger seg i lukka miljøer og med altfor dårlig kontakt med «virkeligheten». Med sånn hets og arroganse som de behandler motstandere av sterk innvandring og kamp mot gjeninnføring av religiøse skikker med, nyter jeg at de har bomma på oppslutninga om Trump. Hittil.

Dag og Tid er sannsynligvis den beste og mest kritiske avisa i Norge. Likevel: For svært lang tid sida husker jeg at Therese Sollien, med godt kjennskap til amerikansk politikk, med en gjennomgang av USAs etniske, sosiale og aldersfordeling  konkluderte med at det ble umulig for Trump å vinne. Hun pekte på at gruppa hvite menn var en aldrende og minkende gruppe som var for få til at han kunne vinne. Underforstått: Bare blant de gamle hvite menn ville Trump få oppslutning. Og Jon Hustad skreiv i samme avis nr 5/16 fra 5. februar over to sider at det var Marco Rubio som hadde best sjanse, også fordi han var partiledelsens mann. Frank Rossavik, med en egen reportasjebok om det republikanske partiet, blei presentert i Dag og Tid 29. februar med at «Trass i at det vert stadig færre kvite menn i USA, trur Frank Rossavik at ein republikanar kan verta den neste presidenten i USA». Rossavik sjøl skreiv: «Held pessimismen seg i veljarmassen gjennom året, trur eg faktisk Trump diverre kan greie å vinna.»

Det viktigste er at eliten, journalistene og politikerne, har undervurdert misnøyen og forbannelsen blant vanlige folk. Det vil si, de har ikke observert den. Noe suksessen til Bernie Sanders også bekrefter. Fullt forståelig, for journalistene er ikke så interessert i virkeligheten. Journalistene, sjøl om de er forskjellige mennesker med ulike meninger, har sammen med de mange ørlite ulike politiserende professorene sine egne fordommer som de styrer etter og presenterer sine saker etter. Trumps og Sanders store oppslutning er ikke med i disse fordomsskjemaene deres.

En annen ting er at journalistene heller ikke forstår hvordan folk opptrer nå. Muslimer er ikke bare muslimer. «Venstre» og journalister snakker bare om de mest ekstreme muslimene, og er veldig redd for at disse kritiseres. Men i Norge, for eksempel, er hele tre av fire muslimer ikke med i en muslimsk «menighet». Følgelig er ikke muslimer flest opptatt av de sakene «venstre» vil presentere dem som, som hijab- og nikabforkjempere og andre symboler for å markere avstand til det norske samfunnet. Sannsynligvis er heller ikke de amerikanske muslimene, og andre religiøse og etniske grupper, så «katolske» som journalistene og «ekspertene» tror de er. Det viser også at Trump faktisk har oppslutning fra flere enn hvite eldre arbeidsløse arbeiderklassemenn. Økonomiske nedgangstider og den arrogante eliten føles like hard blant innvandrere som har bodd lenge i USA. 

Et annet poeng: I USA har en lang tradisjon for å ikke være tilhenger av det uklare begrepet vi i Norge kaller «integrering», men heller for «assimilering». Det vil si at innvandrerne skal bli som de innbyggerne som alt er der (jeg ser bort fra de utrydda indianerne). Det er også et argument for ikke å se på etniske grupper som at de stemmer gruppevis. For innvandrerne i USA, vil ganske sikkert, til norske universitetsansattes store fortvilelse, ikke bli som om de fortsatt bodde i de landa de kommer fra, men faktisk bli som amerikanere flest. I det nye landet de kommer til, og har lyst til å være i. Det er ikke uten grunn til at de valgt seg ut USA som sitt land, ikke sitt opprinnelige hjemland.

Meningsmålinger har også en økende tendens til å bomme, som meningsmålingene før det engelske og det siste danske valget. Meningsmålingene tar utgangspunkt i et samfunns sosiale, aldersmessige og geografisk fordeling (representative fordeling). Men folks meninger følger kanskje ikke slike ytre kjennetegn lenger? Dessuten holder meningsmålingsinstituttene dem som svarer «vet ikke», ute fra meningsmålingene. Men de deltar jo likevel i valg, noen av dem, og det er også en grunn til at meningsmålingsinstituttenes månedsresultater ikke blir valgresultatene. Trump har mobilisert hjemmesitterne.

Klassekampen har valgt seg doktor Hilde Eliassen Restad som USAs valgekspert. I Klassekampen 5. mars i år uttaler hun, som oppgis å være ekspert på amerikansk utenrikspolitikk, seg ikke om utenrikspolitikk, men om oppslutninga om Trump. Hun sier om Trump: «Han samler både kristenkonservative/teaparty-folk og moderate velgere som er mer opptatt av økonomisk politikk enn av verdispørsmål.» Og kaller det «å kutte på tvers av det vi har vært vant til av skillelinjer innad i partiet». På spørsmål fra journalist Sissel Henriksen om «ekspertene har undervurdert sinnet blant velgerne», svarer Restad: «Jeg tror egentlig ikke det. Jeg tror at det man har undervurdert er at en person kan være så fullstendig skamløs». Men det var altså partilelitens kandidat Marco Rubios som begynte å snakke om at Trump vætet seg bak talerstolen av nervøsitet («pissa på seg», som folk flest ville sagt), og gjentok kritikken fra en kjent avisredaktør at Trumps kjønnsorgan ikke var stort nok. Poenget var at mot denne skamløse offensiven, som Restad ser bort fra, tok Trump til motmæle, men med samme mynt og satte dermed Rubios skamløshet til skamme. Det skjønner ikke Restad, selvfølgelig fordi hun ikke vil. Når hun videre sier at «Trump peker på innvandrere og muslimer» som årsak til problemene, så underslår hun jo også at Trump snakker om eliten og de økonomiske oligarkene. Der han har han sannsynligvis større velgersuksess. 

Restads fordommer passer fullstendig med «venstre»s fordommer. Jeg merker meg også at utenrikseksperten Restad ikke omtaler bankenes oppkjøpte kandidat og ivrige kriger Hillary Clinton med ett eneste ord, og selvfølgelig heller ikke et negativt.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar