torsdag 25. februar 2016

Assad er Syrias legale leder

På vegne av og i samråd med medlemmer i Venstrepopulistene har jeg skrevet dette innlegget:

I dag er Syria gjort til en militær slagmark. I et land på 24 millioner hevder mange kilder at 220 000 syrere er drept siden 2011 og 14 millioner drevet på flukt hvorav åtte millioner internt i Syria. Dette er en følge av internt militært opprør støttet av mange stater som Norge, USA og Vestens mektigste stater. Altså en innblanding i Syrias indre forhold.

Som det eneste partiet i Norge støtter Venstrepopulistene Assads regime som Syrias lovlige regjering som har rett til å be om hjelp fra andre stater for å gjenopprette ro og orden for innbyggerne sine. Slik det var før opprøret og andre staters innblanding i Syria.

Det er fullt ut forståelig at mange syrere har vært og er misfornøyd med styret til Assad og har ønsket seg andre ledere og en annen politikk. Men det er jo åpenbart at det militære opprøret har ført til at forholdene er langt verre nå, de er rett og slett forferdelige. Det partiet Rødt hevder er representativt for alle norske partier: «Opprøret mot Assad var legitimt». Men å starte et opprør som aldri kan lykkes, og bare fører til elendighet og død, er ikke bare uansvarlig og umoralsk, det er en forbrytelse. Sjøl de i Norge som tidligere var kjent for å støtte «væpna revolusjon», var ikke for spontane militære opprør som ikke kunne lykkes og bare ville føre til at store og ubevæpna folkemengder kom til å dø. Slik det har skjedd i Syria. Det er merkelig at Norges ledende politikere, som med avsky erklærer at de er imot væpna revolusjon, likevel ivrer så sterkt for væpna revolusjon i Syria (og i Libya). Sjøl når de ser fasiten i massedød og samfunnsødeleggelse.

I juni 2014 ble det avholdt presidentvalg i Syria. Det ble oppgitt at 73 prosent av nesten 16 millioner stemmeberettigede avga stemme, og at Assad fikk 88 prosent oppslutning. Valget ble fordømt som en farse av de vestlige maktene som politisk, økonomisk og militært blander seg inn i Syria. Det har sikkert vært åpenbare mangler ved gjennomføringa, sikkert også mye valgfusk, men det er neppe til å komme unna at Assad åpenbart må ha en omtrent like stor støtte i sin befolkning som lederne for de statene som nå deltar på opprørernes side i Syria har i sin egen befolkning.

Folkeretten er ingen bindende og entydig rett for verdens stater og folk. Men ett sentralt punkt i denne påståtte internasjonale loven, reelt retningslinjer, er at ethvert land har rett til å forsvare sitt territorium mot angrep fra andre land. «Viktige grunnprinsipper i folkeretten er suverenitetsdogmet og prinsippene om ikke-innblanding og alle staters likhet», står det på regjeringas egen nettside.    Militær og politisk ikke-innblanding i andre stater, gir åpenbart færrest krigshandlinger — til fordel mennesker flest.

Enhver stat har derfor rett til å be om hjelp fra andre stater, slik Syria har bedt Russland om hjelp. Med Russlands hjelp har de væpna opprørerne kommet på defensiven og freden dermed nærmere i Syria. Norge, USA, Frankrike, Tyrkia og Storbritannia blander seg inn i Syria uten invitasjon, for å oppnå egne aggressive hensikter i et annet land, og de opptrer derfor folkerettsstridig. Det er foreløpig underordna at Russland selvfølgelig også drives av sine egeninteresser og for å styrke sine stormaktsinteresser i Midt-Østen og for å hindre at vestmaktene når sitt mål om økt kontroll i regionen på dets bekostning. Inntil videre er Russland den eneste staten som opptrer i samsvar med folkeretten overfor Syrias valgte regime og som bidrar til raskere å oppnå fred i Syria. Russland hindrer også Tyrkia, vestmaktenes fremste våpen for å overta kontrollen over Syria.

Regjeringa Stoltenberg støtta ei opprørsgruppe med 60 millioner kroner, og utenriksminister Jonas Gahr Støre sa dette til Dagens Næringsliv 04.08.12: «- Vi har kontakter med flere deler av den syriske opposisjonen løpende og jevnlig, og vi oppfordrer til dette og forsøker å gi støtte på best mulig måte». Erna Solbergs utenriksminister Børge Brende lar ingen anledning gå fra seg til å gjenta sitt mantra «Assad må bort, Assad må bort». Dette er klare brudd på folkerettens bestemmelser om ikke-innblanding i andre land. Påstander om at FN ikke anser Assad som Syrias legitime leder, har ikke dekning i FNs sikkerhetsråd og er bare en vestlig påstand for å begrunne sin innblanding i krigen.

Innblandinga i Syria er ei politisk linje for krig og mer død, akkurat slik erfaringa fra Libya og Syria viser. Partiene fra Frp og hele partiskalaen til Rødt støtter den folkerettsstridige politiske og militære innblandinga i Syria som har gitt et så tragisk utfall. Slike innblandinger fører til flere kriger og økt militær trussel også for nordmenn. Politikere som støtter slike krigerske handlinger fortjener verken politisk makt eller innflytelse.

Ove Bengt Berg,
interimstyret Venstrepopulistene



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar