lørdag 5. september 2015

Flyktningene: «Desperate» — et argument, ikke en beskrivelse — og rasistisk?

Ingen journalist med respekt for seg sjøl kan omtale flyktningene fra Midt-Østen og Afrika som annet enn «desperate». Journalistene bruker åpenbart helt bevisst betegnelsen «desperat» som et argument i innvandringsdebatten, ikke en beskrivelse.

I følge Store norske leksikon er desperat forklart med ordene «vilt fortvilet, rasende, sanseløs; (om situasjon) fortvilet, håpløs.» Kunnskapsforlagets Fremmedordbok fra 1978 forklarer begrepet slik: «fortvilet, avsindig, rasende, vill, sanseløs.» Kunnskapsforlaget viser videre til en politisk betydning av ordet desperat fra Spania: «desperat person; person som har stilt seg utenfor samfunnets lover; medlem av et radikalt politisk parti i Spania». Derav ordet desperados.

Ser en flyktningene på tv og hører dem uttale seg, er det alt annet enn «vilt fortvilet, rasende og sanseløs» som preger dem. De gir et svært så rasjonelt inntrykk, og er fulle av håp: «Vi vil til Tyskland». Fra Afrika er det også de mest velstående og velutdanna som drar. De veit også hva de gjør, de har reist i dages- og ukesvis og betalt masse penger.

Dette veit også journalistene. Likevel bruker de ikke ordet flyktning uten at de alltid klistrer adjektivet «desperat» til omtalen av dem. Journalister er bevisste politiske aktører.

Men å omtale så mange hundre tusener med ett begrep, «desperat», sjøl om det er brukt for å støtte dem, da kommer vi vel ganske nær det som må kalles rasisme? For å frata så mange mennesker egenskapen å opptre rasjonelt og planlagt og i stedet å bruke en negativ og uforutsigelig gruppebetegnelse om dem som «vilt fortvilet, rasende, sanseløs; …, håpløs», er vel ikke annet enn rasisme? Hvilke av flyktningene vil i sin asylsøknad framheve at de er «vilt fortvilet, rasende, sanseløs»? 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar