torsdag 10. september 2015

Flykter, ikke bare fra Syria, men også fra Tyrkia, Hellas, Makedonia, Serbia, Slovenia, Ungarn, Østerrike, Tyskland og Danmark. Flykte fra Danmark?


På tog i Danmark, men må flykte videre til Sverige. Fra HRS.
Det vestlig- og norsk-støtta opprøret mot Syrias lovlig valgte regime har nå ikke bare blitt en militær og politisk katastrofe, men som Vestens politiske ledere burde forvente, en omfattende menneskelig tragedie. Hittil er 320 000 mennesker drept og 7,6 millioner drevet på flukt inne i Syria, og 4,1 millioner har krysset grensene, i følge FNs høykommisær for flyktninger. Av en befolkning på 18 millioner.

Dette er selvfølgelig djupt tragisk. Ofrene for denne krigen trenger vår støtte og vår hjelp. De som har bidratt til denne tragedien, som USAs president og den norske regjeringa og stortingsrepresentantene, burde blitt straffa som krigsforbrytere.

Jeg har ikke hørt noen hevde at de synes det er flott at så mange dør i Syria, og at de syriske ofrene ikke skal hjelpes. Men det dominerende politiske budskapet lyder fra politikere og medier: Vi vil hjelpe, men det finnes noen som er kyniske og umenneskelige, og bør sendes til Mars for sitt standpunkt, som Klassekampen synes det er greit å argumentere for. Sjelden har en sett et bedre eksempel på kristendommens gamle fortelling om hykleri, dømmesyke og sjølskryt av egen prektighet. Med det moderne mediesamsamfunnets ensretting.

Det er altså 4,1 millioner syrere som har flykta fra Syria. En flyktning er etter folkeretten «en politisk flyktning: et menneske som har forlatt sitt hjemland i begrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase religion, nasjonalitet eller politisk mening, eller for å unndra seg straff for politisk forgåelse.» (SNL bokutgaven 1996). En beskrivelse av en flyktning som passer helt presist på Edgar Snowdon og Julian Assange. Men hvis den vanlige beskrivelsen av en flyktning legges til grunn, en som flykter fra krig, voldelig forfølgelse og miljøødeleggelser nærmest i panikk, må det likevel være grunn til å spørre om de fra Syria på veg opp gjennom hele Europa egentlig kan kalles flyktninger.

Flere av dem har oppholdt seg i Tyrkia lenge på steder uten krigshandlinger. Derfra har de flykta til Hellas. Men heller ikke i Hellas fant de trygghet, så de måtte flykte videre til Makedonia, og så flykte fra hvert av landene Serbia, Slovenia, Ungarn, Østerrike, Tyskland og Danmark. Hvorfor måtte de flykte fra Tyskland og Danmark? Eller spurt på en annen måte, hvor lenge er de flyktninger? Må de ikke på ett eller annet tidspunkt heller omtales som mennesker som ønsker seg et annet og bedre liv, som utvandrere? Hvis de måtte flykte fra Hellas, hvordan kan grekerne bli boende der? Og serberne i Serbia og danskene i Danmark?

Av de 4,1 million syrere som har flykta til et naboland, er det 384 540 av syrerne som har reist til Europa. Halvparten av dem har søkt asyl i enten Sverige eller Tyskland. Hvorfor føler så mange av dem bare trygghet mot krig i disse to landa?

En kritisk presse ville stilt noen spørsmål om hvem som har interesse av denne voldsomme oppmerksomheten rundt ønskene om økt innvandring til Europa, og den uroen det skaper. Hvorfor akkurat nå? Hvor fører sporene etter menneskesmuglerne, og hvem tjener på å drive asylmottak? Hvorfor la Al Jazeera ut det mye omtalte bildet, og i hvilken grad er det ekte og ikke konstruert? Hvorfor ble ikke gutten hjulpet og ikke liggende? Krigsofrene i Syria tjener ikke på den omfattende oppmerksomheten. Men flyktning- og hjelpeorganisasjonene, hele «godhetsindustrien», tjener vel litt? Og partier som er motstandere av økt muslimsk innvandring? Sverigedemokratene er i dag oppe i en oppslutning på over 26 % i en pålitelig meningsmåling, og er Sveriges største parti. Oppslutningen om SD utgjør noen flere enn de ti tusen som demonstrerte for oppløsing av alle stater i Gøteborg for et par dager sida. 

Å gjøre debatten om de nesten 18 millioner krigsramma syrerne om til et spørsmål om bare noen få tusen av dem  skal få komme til Norge, er både for å unngå kritikk av norske politikeres folkerettsbrudd og krigsforbrytelser i Syria, og for å ruse seg i moralsk prektighet. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar