lørdag 4. juli 2015

Det blir neppe nei i Hellas?

           
Det er noen som ser seg som oppo-sisjonelle og venstre-orienterte som håper på et nei i folke-avstemninga i Hellas. Avisa Klasse-kampen har invitert til valgvake på Tøyen søndag kveld, åpenbart i håp om et nei. 

Men et nei er ikke så veldig sannsynlig sett ut fra meningsmålingene. Det er heller ikke så sannsynlig sett ut fra det enorme presset som er lagt på grekerne fra EU-kommisjonen, alle kreditorene og fra grekernes eget sterke ønske om å være med i Europa og ta del i euroen. 

Og å tro at et nei skal gi så store politiske bølger i Hellas og i Europa, må jeg si at jeg ikke ser som sannsynlig. Lettere blir det ikke når også en nei-stemme, en stemme på statsministerens standpunkt, er å bekrefte at Hellas fortsatt skal være med i EU og bruke euro. For det mener åpenbart et klart flertall av grekerne også. Statsministeren appellerer til grekernes historiske sjølvkjensle, men det er grunn til å merke seg at svært mange grekere mener at den nasjonale stoltheten best blir ivaretatt av å bli piska av EU-kommisjonen.

Når Syrizas politiske linje er å ville være med i EU, beholde euroen og godta alle EUs krav til sosiale nedskjæringer 99,5 %, er det jo egentlig litt merkelig at de ber om folkeavstemning for å ta stilling til en så liten forskjell. Det virker som om forskjellen i  politikk mellom EU-kommisjonen og Hellas´ regjering neppe en gang kan kalles et storm i et vannglass.

Både et nei og et ja vil føre til en uklar politisk situasjon. Ved et ja-flertall blir det sannsynligvis skrivi ut nyvalg, og det vil da ta tid før en ny politikk kommer på plass, hvis ikke Syriza umiddelbart kapitulerer for EUs krav.

Folk flest er ikke veldig opprørske, hvertfall ikke i Europa. De stemmer på det trygge, det som i de aller nærmeste dagene føles trygt. Hundretusener blei kasta ut av sine hjem i Spania nylig uten betydelig motstand. Som i Portugal og i Italia. Jeg tror folk frykter den situasjonen da en stat eller flere stater mister et regime som de kjenner til, om de misliker det aldri så mye. I Europa er det ingen som er i nærheten av å føle at de ikke har mer enn sine lenker å miste.

Men vil det ikke virke inspirerende for grekernes og andre europeeres opposisjonskraft at det er mulig å stemme ned EU-kommisjonen, IMF og alle kreditorene, og ikke minst true Tysklands makt i Europa? Umiddelbart, jo. Men det vil ikke gå mange dagene før folk vil bli påført en ny skuffelse og føle seg enda mer maktesløse som skaper en enda mer usikker politisk situasjon. Med Syrizas politiske linje kan jeg ikke forstå annet enn at en like godt kunne gitt seg på de siste 0,5 prosentene også.


Et nei vil selvfølgelig likevel glede meg. Et flertall i et EU-land vil ha protestert. Det blir i det minste en skramme i lakken til EU-kommisjonen. Men en skramme i lakken kan en godt kjøre videre med uten at det gjør så mye.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar