torsdag 27. november 2014

Dagsrevyen og Agderuniversitetet om skolemat: Men mosjon er viktigere enn frokost og lønsj? Og farens lønn aller viktigst?



NRK Dags-revyen la i dag fram en under-søkelse fra Universi-tetet i Agder som viste at «sunne» matvaner er «viktigere enn en har trodd»: Det er dobbelt så stor mulighet for å få karakterene 4, 5 og 6 hvis en spiste lønsj, og tre ganger så stor sannsynlighet for å få disse gode karakterene hvis en spiste frokost. Dette var konklusjonen på grunnlag av en undersøkelse blant     2 500 elever i Agder-fylkene mellom 15 og 17 år. Javel. En dansk undersøkelse blant 20 000 danske skolelever viste et annet resultat, nemlig at mosjon til og fra skolen er viktigere. Og jeg holder fortsatt en knapp på at farens inntekt er det viktigste kriteriet for å få gode skolekarakterer. 

Dagsrevyens refererte undersøkelse kan ha rett i at frokost er viktig. Men undersøkelsen de viste til, fra    2 500 elever, virker ikke overbevisende i forhold til en annen og større undersøkelse om variabler som betyr noe for konsentrasjonen. Hvis en forutsetter sammenheng mellom konsentrasjon og gode karakterer, kan disse undersøkelsene sammenliknes. Ved Københavns universitet blei det i 2012 offentliggjort en omfattende undersøkelse om faktorer som betyr noe for konsentrasjon i skolearbeidet. Resultatet av denne undersøkelsen blei lagt fram på høstens sykkelkonferanse i Oslo.

Alle kjente undersøkelser fra hele verden blei gjennomgått før danskene la opp sin egen undersøkelse. Og så mange som nær 20 000 danske skoleelever fra første klasse til 19 år var med i undersøkelsen. Det var faktorer som påvirket konsentrasjonen som skulle måles. Den ble målt med en konsentrasjonstest som et slags puslespill som alle de nær 20 000 prøvde seg på.

Fra PP-presentasjonen på Sykkelkonferansen 2014
Denne under-søkelsen ga et annet resultat enn Dags-revyens refererte under-søkelse. For det første viste den at alder er det aller viktigste for kon-sentrasjon, og dernest kjønn. Av de faktorene som hadde minst betydning, hadde frokost-spising nest minst betydning, og spising i skoletida minst. Viktigst av de påvirkelige faktorene utenom alder og kjønn, var mosjon, og særlig mosjon til og fra skolen. Det å bli kjørt til skolen og reise kollektivt, er ikke gunstig for konsentrasjonen. Nettsida Videnskab.dk presenterer denne undersøkelsen slik: Børn, der bliver kørt til skole, koncentrerer sig dårligere

Vålerenga Ishockey arrangerer et Ishockey-akademi for gutter mellom 10 og 13 år. To ganger i uka møter de opp på Jordal kl 06.15 for å trene en time fra kl 06.30, ofte med en betydelig lang reiseveg, før de etter trening og reise hjem setter seg på skolebenken. Tilbakemeldinga fra lærerne til foreldra er at ishockeyspillerne er svært opplagte og konsentrerte etter disse morgentreningene. Dette ene eksemplet er i samsvar med den danske undersøkelsens resultater.

Formelt om den danske undersøkelsen, skriver Videnskab dk: «I år blev Masseeksperimentet udført af forskere fra Københavns Universitet og Aarhus Universitet i samarbejde med Forskningscenter OPUS og Dansk Naturvidenskabsformidling.»  Mer om undersøkelsen her: http://videnskab.dk/krop-sundhed/born-der-bliver-kort-til-skole-koncentrerer-sig-darligere.

Denne undersøkelsen synes jeg likevel må vurderes ut fra de faktorene som ble valgt. Jeg ser det som helt utenkelig at foreldres utdanning og inntekt ikke har avgjørende betydning for konsentrasjonen, som jo er et verktøy for læring. Skoleresultatene viser det. Foreldres inntekt og utdanning får også konsekvenser for elevenes (overførte) ambisjoner og for levemåte. Som en venn av meg sa for mange tiår sida: «Det er farens inntekt som bestemmer barnets karakterer på skolen». Denne spissformuleringa gjelder fortsatt som generell lærdom, sjøl om den ikke er deterministisk; høy inntekt fører ikke nødvendigvis til gode karakterer, og omvendt. 

Undersøkelsens leder, Niels Egelund, professor, ph.d., dr.pæd., Institut for Uddannelse og Pædagogik Aarhus Universitet, fortalte på sykkelkonferansen at han bodde i en av Danmarks rikeste kommuner. Der registrerte han at flere av dem som ble kjørt til skolen, ble kjørt av mødre i store SUVer — i ridetøy på veg til ridetimer. Da tenker jeg at disse elevene dermed blei utsatt for to motstridende variabler, uten mosjon, men med ambisiøse velstående foreldre. Og da teller det siste mest, statistisk sett?



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar