lørdag 4. januar 2014

Ja, elbilen er en del av miljø- og trafikkproblemene i byene !

Dette er et svar til Norsk elbilforenings innlegg på nrk.ytring:

Elbilen er akkurat som andre biler i byen, den står i vegen for busser, trikker, syklister og gående. Den krever som andre biler store arealer til parkering, og den bidrar til forslumming av boligområder der bilvegene går.

Det finnes ingen bilproduksjon som ikke skjer med fossil energi, heller ikke en eneste elbil. Denne produksjonen er selvfølgelig miljøskadelig. Av all produksjon av elektrisk energi i verden (2011), var 68 % produsert fossilt, 12 % kom fra atomkraft og bare 16 % av vannkraft. Derfor tror jeg på de beregningene som er gjort om at den totale miljøbelastninga for en elbil som går på fossilt produsert elektrisitet, belaster miljøet mer enn en bensinbil. Bare i Norge, om sommeren når vi ikke importerer kullkraft, kan sjølve energibruken pr km for en elbil være til fordel for miljøet. Men også om sommeren kjører elbilen i kollektivfeltene og øker bilbruken i byene som hindrer framkommeligheten for busser, trikker, syklende og gående, og sprer vegstøv.

Kommunikasjonsdirektøren i Elbilforeninga, Petter Haugneland, skriver fra pappapermisjon på twitter at jeg skal sette meg i en lukket garasje med en dieselbil på tomgang i to timer, for at jeg skal innse at en dieselbil avgir gass. Saklig og seriøst? Men jeg har aldri noen gang, siden jeg for første gang for mer enn tjue år sida gikk imot elbiler som miljøløsninga på trafikkproblemene i byene, benektet at elbilen ikke slipper ut eksos der den brukes. Jeg er ikke opptatt av så snevre kortsiktige betraktninger. Det er for lengst av alle innsett at miljøproblemene bare kan løses om vi ser på «livsløp» til alle inngrep vi gjør i miljøet, fra høsting til avfall. Da blir resultatet av elbilen ikke på noen måte så positivt som elbiltilhengerne har klart å få politikerne til å tro på.

Det som hjelper på miljøet i Oslo, er å få til køprising, innføre parkeringsrestriksjoner og bruke milliardene til elbilstøtte til å ruste opp kollektiv- og sykkelnettet. Det må selvfølgelig også ramme elbilbrukerne. Dette vil kunne føre til en bilbrukreduksjon i Oslo på opptil 25 %, og vil være det miljøtaket som monner, ikke elbilbruken. Dette går også Civita inn for, og begrunner tiltaket med køfjerning for økt framkommelighet. Se Dag og Tid-journalist Therese Solliens artikkel i siste 2013-nummer

Det finnes ingen rimelighet i den totale pakka med fordeler for elbilbrukerne som elbilbransjen har fått. At elbilbrukerne som de eneste som skal få kunne reise gratis rundt i Norge hvor de vil, ikke betale skatt som andre på verken nykjøp, videresalg mm, hva skal det kalles? Det finnes bare ett ord for disse fordelene, og det er meningsløst. For meg er det viktigere å få fjerna disse fordelene raskest mulig, og det er viktigere enn å bekjempe mytene om den miljøvennlige elbilen og fjerne elbilen fra sykkelfeltene.

Den politiske betydninga av elbilbruken er at den kan brukes som forsvar av den miljøskadelige massebilismen. Å gå imot den nye E-18 vestfra inn til Oslo, som vil fylle Oslo by med flere biler fra Asker og Bærum, blir vanskeligere når begrunnelsen for den økte biltrafikken hevdes å skje med «den miljøvennlige elbilen».  

De som arbeider for å redusere miljøødeleggelsene kjemper i politisk motvind internasjonalt som nasjonalt. Det er kanskje derfor det er blitt en ny politisk linje fra store deler av miljøbevegelsen om at «vi må finne noe å være for», og derfor prioriterer ned de vanskelige tiltaka som monner. Kanskje har de gått på kurs hos kommunikasjonsrådgivere, og mange er kanskje også redde for å bli kritisert av Fredric Hauge?


Det er statsvitenskapelig interessant å se hvordan noen vedtak framstår nærmest som kuppaktige, uten en vanlig politisk prosess. Mest trukket fram er vedtaket om privatisering av elverkene. Men vedtakene om de gunstige elbilfordelene hører med til denne nye norske politiske beslutningsprossen. Jeg håper at elbilfordelene ikke overlever en politisk debatt om dem, men økonomiprofessor Einar Lie har nok mye rett når han i Aftenposten 12.12.13 skriver: «Når grønne småbilentusiaster inngår et interessefellesskap med pengesterke personer som liker fart og kraft, får vi en sterk koalisjon som vil argumentere for at dette er en fin måte redde verden på.»

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar