fredag 6. september 2013

Hvilket valg – hvilken fullmakt til hvilken politikk?


Vi skal på mandag stemme på partier for å få valgt inn personer på Stortinget som skal bestemme hvem som skal sette sammen en regjering. Denne regjeringa skal så daglig treffe politiske beslutninger som angår oss alle, muligens noen ganger nedstemt i Stortinget. Men en flertallsregjering slipper overprøving i Stortinget.

Og hvilke politiske fullmakter gir velgerne mandag og de mange forhåndsstemmene til den nye regjeringa? Jeg kan ikke forstå annet enn at regjeringa får denne fullmakten: Gjør som dere vil. Vi synes bare dette landet styres på en dårlig måte, sånn kan det ikke fortsette lenger. Eller som slagordet Høyre har sagt at deres politikk skal styres etter: «Nye ideer og bedre løsninger». Er dette et politisk slagord? Kan en forholde seg til et slikt politisk program?

Har det vært diskusjon om politiske veivalg? Arbeiderpartiet har kjørt på at de borgerlige vil gi de rikeste skattelette. Det er vel neppe et spørsmål om vegvalg. Det fenger ikke hos folk flest, for de vet jo at Ap egentlig ikke er så imot å hjelpe rikfolk.

Handlingsregelen er det tiltaket der Ap har prøvd å sette inn hovedstøtet. I dag går finansministeren ut i KK og skremmer med høyere renter om Ap mister makta.
  1. For det første er det sånn at spørsmål om ikke å bruke oljefondet til annet enn handlegater i London og usikre aksjer, ikke er noe folk har fått lov til å uttale seg om. Det er bare Frp og Rødt som er imot handlingsregelen. Det er jo helt meningsløst å spare seg til fant når en er så rik, ved å la offentlige bygg forfalle. Det er et etterslep på vedlikehold på offentlige bygg på sikkert nærmere 100 milliarder, når en også tar med litt av vedlikeholdsmanglene i samferdselssektoren.
  2. Dette er jo litt merkelig angrep på det «borgerlige» alternativet. Frp får garantert ikke gjennomslag i noe regjeringsalternativ for å oppheve den, det har jo også Høyre tydelig sagt.


Høyre har foreslått at sosialhjelpsmottakere nå må begynne å jobbe gratis om de skal få ytelsen. Det er jo en grov endring av samfunnets holdning til de fattigste, i retning av et betydelig kaldere og hardere samfunn. Det er Høyres i egne øyne milde og liberale politiker, Torbjørn Røe Isaksen, som har frontet denne nye politikken.

Venstre og Kristelig Folkeparti vil la flere fattige analfabeter innvandre til Norge. Kanskje alle som vil. Men det er da utenkelig at Fremskrittspartiet, og Høyre som var så streng under kommunalminister Erna Solberg, skal la disse to småpartiene få gjennomslag på dette området, mye mindre til sammen enn Frp? KrFs hovedsak er selvfølgelig å få flest mulig kvinner tilbake til kjøkkenbenken og som barnepassende husmødre, og vil ikke prioritere økt innvandring på bekostning av økonomiske stimuli for å holde kvinnene hjemme. Innvandringsentusiastene i Norge kan ikke stemme KrF eller Venstre. Heller ikke SV for de er underlagt Ap strengere innvandringspolitikk. Så det er kanskje også derfor ingen partier i valgkampen har vært så mye opptatt av det de mange velstående politiske aktivistene og journalistene som dominerer medie- og nettsamfunnet med til hverdags? Ikke en gang Rødt har prioritert kampen for hijab, nikab og alt annet religiøst som de er for. Rødt er mot kristendommen, men for islam.

Kanskje en kan si at det nå gjennom valgkampen er gitt fullmakt til å legge ned tre av fire kommuner i Norge? Likevel skal Bærum, Asker og Skedsmo fortsatt få kunne snylte på Oslos skattebetalere. Men kan en virkelig si at den svært tilfeldige og mangelfulle diskusjonen om kommunesammenslåing har lagt grunnlaget for en slik politisk prinsipiell endring?

Skolepolitikk, da? Ja, det har vært hevda at flere prøver er det som gir kunnskap. Og strengere krav til lærerne. Samtidig har forskere påpekt at det finnes ikke grunnlag for de strengere kravene til opptak på lærerskolene, da blir det utdanna for få lærere. Høyre tolker sin oppslutning til at nå kan de starte private skoler der barna til de rikeste foreldrene kan gå på. Men igjen, har dette vært en egentlig diskusjon, eller er det bare argumenter som er kasta fram uten noen inngående diskusjon?

Vi må kunne oppsummere resultatet av valgkampen med at sannsynligvis synes flertallet av velgerne at Norge er et så håpløst dårlig styrt land å leve i, og at det nå virkelig må røskes opp i det landet som kommer så godt ut i både trivselsmessige og økonomiske faktorer når vi ser verden under ett. Det er jo et tankekors. Mens verdens fattigste vil til Norge, vil altså nordmenn til USAs sosiale og økonomiske politikk.

Det er selvfølgelig flott at vi kan få mulighet til å velge de partiene som skal styre oss i de neste fire åra. Det er en demokratisk rett vi må kjempe for å beholde. Samtidig viser ikke minst årets valgkamp dette representative systemets store svakhet. Det er tilfeldig hva som blir sakene i valgkampen, og diskusjonen om de få tilfeldige sakene som er framme er svært overflatisk. Med større generell kunnskap og politisk engasjement, jo mer udemokratisk blir det representative demokratiet (det at vi velger representanter som vi gir blankofullmakt til å representere oss). Vi burde i større grad hatt egne folkeavstemninger om de viktigste politiske retningsspørsmåla som militære angrep, EØS-medlemskapet og Schengen (og selvfølgelig EU), private og offentlige skoler og sjukehus.

Alternativene til det representative demokratiet blir av dets tilhengere framstilt som det reine kaos. Selvfølgelig, for de valgte politikerne mister makt når det er folkeavstemninger. Men flere folkeavstemninger er mer demokratisk. I dag har vi et Storting med alle stortingsrepresentantene som er for EØS og betydelig mange av dem er for EU, og for å hjelpe USA i nesten alle kriger – stikk i strid med folkemeninga i disse spørsmåla. Det blir ikke kaos om folk får si sin konkrete mening i stedet for å kjøpe de politiske programmene som er som «pakker» med en sammensetning de færreste liker. Noe Sveits er et eksempel på. Om utviklinga ikke så går fort framover, og ikke over hodene på folk, er jo i så fall bare en konsekvens av et reelt folkestyre. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar