torsdag 8. august 2013

Valet: Ikkje om ideologi eller retning, men om tempo


Dette innlegget står på trykk i Klassekampen i dag. Formuleringa i avisinnlegget «jeg ser nå» om forskjellen på Ap og Høyre, er ikkje mi. Ordet «nå» i nest siste avsnitt sette avisa inn der eg hadde ein skrivefeil i mitt manus. Dette innlegget har den rette formuleringa:


Redaktør Bjørgulv Braanen avlegger meg en visitt i sitt FOKUS 6. august (se bilde av artikkelen nederst). Han hevder der at «Vi står foran et av de mest tydelige ideologiske valgene på lang tid». For det første sies dette ved de fleste valg, for det andre må det være faktisk feil. Hvis det er betydelig ideologisk forskjell mellom Ap og Høyre, og i politiske mål, blir begrepet meningstomt. Braanen skriver om Høyres akilleshæl, men ikke om Arbeiderpartiets.

For etter valget vil Norge fortsatt være en imperialistisk stat som kriger for vestmaktene verden rundt, som vil privatisere, skjære ned på pensjoner og ikke ha råd til fellesgoder og som raskest i Europa vil underordne seg EUs ekstreme markedsøkonomiske politikk. Jeg brukte ordet retning i mitt innlegg for karakterisere den manglende økonomiske og politiske forskjellen mellom regjeringsalternativene.

At Anette Trettebergstuen kan framstå som en forkjemper mot sosial dumping, samtidig som hun og partiledelsen sluker alle EUs markedspålegg, sjøl der det ikke er nødvendig, er jo meningsløst. Sosial dumping er jo sjølve hovedformålet med EU og EØS. Og den mest effektive sosiale dumping som nettopp er gjennomført, er gjennomført med regjeringas tvang under ledelse av Arbeiderpartiet. Nemlig lønns- og pensjonsnedskjæringene i SAS.

Braanen har ellers rett i at jeg er en sympatisør av Rødts politikk — deler av den. For meg er det likevel utenkelig å stemme Rødt (eller SV) på grunn av dets prioritering av sin ukritiske støtte til føydale skikker. Rødt ikke bare fortier at slike skikker eksisterer i Norge, men forsvarer dem ved å unnlate kritisere dem, av ideologiske grunner. Et mye brukt argument fra Rødt-/SV-tilhengere er at «norske skikker er verre». Ved sin støtte til alle fattige som vil innvandre til Norge og til alle som ønsker «asyl», og med fravær av å sette kamp mot EØS som den ene viktige saka, bidrar Rødt til nedbryting av det økonomiske og politiske grunnlaget for den staten som er ramma for velferd og demokrati for norske arbeidsfolk.

Arbeiderpartiet og Høyre er ideologisk enige, men jeg ser at det kan være et viktig poeng at Arbeiderpartiet har en smartere retorikk og taktikk og dermed et saktere tempo enn Høyre. En grunn til å velge Ap framfør Høyre.

Om jeg skal stemme i år, så er det kanskje på det markedsideologiske og imperialistiske partiet Ap. Kanskje er det bedre å kjøre i 75 km/t i en 60-sone enn å kjøre i 82 km/t i den samme sonen. Og i så fall av en så upolitisk grunn at jeg vil fryde meg over å se Høyres seierssikre hånflir nok en gang stivne. Ikke minst at partiet sammen med sine halehengspartier og det ukritiske og høyreorienterte politiske pressekorpset må legge ut på nok en fireårig politisk ørkenvandring. For igjen nøye seg med å leke regjering i fire år. Men de kan dessverre trøste seg med at politikken likevel vil gå i deres retning, om ikke fullt så fort de ønsker seg.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar