mandag 30. juli 2012

Væpna revolusjon, det nye honnørordet


En hel generasjon politikere og politiske journalister, de fleste nå godt tilårskomne, har vokst opp med begrepet «væpna revolusjon» som et svært negativt lada begrep. Som omtrent det verste og mest kriminelle politiske standpunkt en kunne ha. AKP(m-l) valgte å profilere seg med dette slagordet, og det var denne parolen de politiske journalistene brukte i sin valgkampdekning mot Rød Valgallianse i tiår — med subjektiv og åpenbar avsky.

AKP og Rød Valgallianse begrunna det, ikke som en aktiv kampparole, men som en forsvarsparole for å sikre en demokratisk maktovertaking mot et voldelig motopprør fra de rikeste. Men en slik tolking og mening av begrepet «væpna revolusjon», ville opinionslederne i Norge overhodet ikke godta. Sterkt høyreorienterte norske ideologer har brukt militært opprør som den kinesiske revolusjonen og den kubanske som argument for at «slik er kommunismen»: For militært opprør og maktovertaking fra sosialistisk orienterte enkeltpersoner og partier koster mange menneskeliv som ikke kan aksepteres, har vært begrunnelsen fra høyre.

Derfor er det interessant nå å registrere at «væpna revolusjon» i betydning væpna opprør nå er det nye honnørbegrepet for den samla norske offentligheten definert som regjeringa, et enstemmig storting og et samla politisk journalistkorps. Bortsett fra at begrepet «væpna revolusjon» ikke brukes. Men meningsinnholdet i parolen er det som nå har blitt så populært. Militært opprør blei støtta i Tunis, Libya, Egypt og nå i Syria. Disse væpna opprøra har ført til mange militære og sivile drepte, og store materielle ødeleggelser. Disse voldelige opprøra sees på med stor beundring blant de med hegemonisk makt i Norge, Europa og USA.

Dette viser at det de egentlig ikke var imot «væpna revolusjon», men bare imot væpna opprør brukt mot et politisk formål de ikke støtter. Hvis en alliert til Russland kan svekkes i Syria, er eliten for væpna revolusjon. Snakker vi om væpna opprør mot de vestlige okkupantene i Irak og Afghanistan, da er de imot væpna revolusjon. Som hvis palestinere prøver med sine ubetydelige våpen å gjøre motstand mot militær israelsk fordriving med samme midler.

Så mye var avskyen mot væpna revolusjon verdt. Men det er vel ingen overraskelse?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar