søndag 27. mai 2012

Euro-krise, EU-krise? Vil EU fortsatt vakle seg framover?

Den 18. mai skreiv jeg om hvordan EU-lederne kom til å løse krisa. Jeg sa at jeg hadde undervurdert mulighetene for krise, ikke minst på grunn av oppslag i Dagens Næringsliv om dominoeffekter av gresk euro-uttreden. Men fredag 25.05 skreiv Kjetil Wiedsvang i Dagens Næringsliv: «Ser en på et halvt århundres erfaring fra EU, er sjansen størst for at det vil ende med et kompromiss i siste øyeblikk, et kompromiss som få liker, og hvor de vanskeligste problemene er skjøvet ut i tid, men som politikerne kan selge på hjemmebane. - I så tilfelle blir den akutte eurokrisen utsatt til en gang ut på høsten. Lenger frem er det liten vits i å spå». — Og kanskje er det slik det kommer til å gå? Men spørsmål er likevel, hvor lenge kan de fortsette med politikken med «å vakle seg framover»? Til slutt kan det vel ikke ende med annet enn fall?


I Klassekampen 26.05  gjengis hva sjefsøkonomen i en av USAs største banker, Citigroup, Willem Buiter, sa i et foredrag i USA i forrige: «Sannsynligheten for at Hellas forblir i eurosonen, er like liten som at jeg blir utnevnt til den neste paven. Det vil simpelthen ikke skje», sa Buiter. Buiter har sittet i Bank of Englands eksterne utvalg for valutapolitikk, og en rekke andre framtredende internasjonale økonomiske stillinger. Han uttalte blant annet videre om den sannsynlige greske euro-uttreden: «Man kan bare håpe at ECB, med et velvillig nikk fra Brüssel og IMF, vil gå med på å gi midlertidige lån fram til den greske økonomien, etter en devaluering, selv kan skaffe nye inntekter via skatter. Ellers blir det en katastrofe for grekerne


Den sveitiske banken UBS vurderer konsekvensene for andre land hvis Hellas forlater euroen slik


Buiter sa for øvrig videre om den forrige franske sosialdemokratiske presidenten Mitterands forsøk på en keynesiansk politikk at «Det tok to år før finansmarkedene gikk til angrep på Mitterands økonomiske politikk. Denne gangen vil det ikke gå mer enn tre måneder».


Så hvordan går det? Hvordan vil det eksterne presset på de greske velgerne virke? Vil det få dem til å ta ansvaret for euroen og EU framfor sin egen situasjon? Det vil si få dem til å sette likhetstegn mellom egne interesser og særlig tyske bankers interesser? Partiet Syriaz vil jo verken ut av euroen eller EU, bare at troikaens frafaller kravene kravene til Hellas. Men hvor sannsynlig er det å få gjennomslag for en slik politikk?


Wiedsvang kan få rett; EU fortsetter vaklinga videre. Men kan det være mulig at EU unngår et fall seinere og i stedet reiser seg?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar