torsdag 23. februar 2012

Linjeskift — for bilen?

Som en kommentar til Klassekampens økonomireportasje om bilavgiftene 20. februar, har jeg i dag følgende innlegg på trykk i avisa:

Også i Klassekampen får vi 20. februar lese om «problemet» med de eldre bilene. Ja, også at vi betaler så mye avgift til staten på bilene. Avgift som mange er sure på fordi den kan brukes til å gi pressestøtte til Klassekampen.

For det første er det å si at det lar seg i følge Transportøkonomisk institutt (TØI) ikke dokumentere at det er eldre biler og biler med tekniske feil som er årsak til trafikkulykkene slik Frps intervjuede finanspolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen, antyder. Fart og kjørelengde er viktigst, ikke teknisk mangel som er nærmest fraværende som årsak. Å skifte ut bilen hyppigere, er ikke særlig miljøvennlig. Det er bruk og kast. Steigan viser i boka Sammenbruddet til en kilde som hevder at for å produsere hver bil kreves det 20 fat olje og 500 000 liter vann. Hvorfor da skifte ut bilparken hyppigere? Mange, også staten, vil tjene mye på hyppigere utskifting, men ikke bilbrukerne.

Bilavgiftene i Danmark er enda høyere. Også i Norge har svært mange bil tross avgiftene og utgiftene. Kostnaden ved kjøp og bruk av bil er noe de fleste familier og enkeltpersoner i Norge har god råd til. Både kjøpskostnader og bensinpris har blitt billigere i forhold til kjøpekraft. Bensinprisen er fortsatt så billig at en ønsket biltur ikke blir droppet på grunn av prisen.

Vi lever i dag i et bilsamfunn, der all viktig transport og all arealbruk og samfunnstjenestene er basert på og tilrettelagt for bilbruk. Og bilen brukes mest der kollektivtrafikken er best utbygd. Tradisjonelt har arbeiderbevegelsen gått imot bilsamfunnet. Men nå er det her, og hvorfor ikke da utvikle det og støtte det bilbaserte samfunnet? Rødt i Trondheim er som mange andre i Rødt opptatt av at alle, også vanlige folk, skal få råd til og mulighet til å kjøre bil. Erna Solberg sa i siste stortingsvalgkamp at å leve uten bil er et uverdig liv.

Er det tid for et linjeskift på ytre venstre? Bort fra kampen for kollektivtrafikk til å støtte vanlige folks bilbehov, slik en alt har skrinlagt det historiske fattigdomssymbolet sykkel? Frp sier at trikken står i vegen for privatbilene, mens NHO sier at privatbilene står i vegen for næringstransporten. NHO vil satse på kollektivtrafikk mot byene, mens Stoltenberg vil ha flere biler vestfra inn til Oslo hver dag. Antyder Klassekampen nå et behov for et linjeskift i samferdselspolitikken på venstresida?


1 kommentar:

  1. Litt vanskeleg for å sjå at SV-partiorganet Klassekampen høyrer til på ytterste venstre kant. Kanskje me eigarar skulle ta eit krafttak for å få til ei avis som avspeglar og stør arbeidarklassen og er mot undertrykking og (den norske) imperialismen?

    HHF

    SvarSlett