onsdag 29. februar 2012

8. mars og Pro Sentret: Hvem er sekterisk og splittende?

Det har oppstått strid mellom kvinner om en parole for 8. mars-arrangementet i Oslo. Det er den vedtatte parolen «Bekjemp prostitusjon — bedre hjelpetiltak — legg ned Pro Sentret!» som har satt kvinnesinn i brann.

Kvinnepolitikk er ikke et område jeg har inngående kjennskap til. Jeg har bare en enkel forståelse om likeverd mellom kjønn. At de skal kunne gå sammen overalt i skolegården, at begge kjønn skal være i samme skoleklasse og at all utdanning og alle jobber skal være åpne for kvinner. Sjøl har jeg aldri for eksempel skjønt at kvinner skal ta mannens navn når de gifter seg. Fattern var veldig for at jeg skulle gå i den eneste fellesklassen blant omtrent seks reine gutte- og seks reine jenteklasser. Jeg har lenge sett på dette som en av fatterns få progressive sider, inntil jeg har skjønt av den moderne venstresida at likestilling mellom kjønn må vike for ulike religioners tradisjonelle kvinneundertrykking i toleransens og menneskerettighetenes navn. Trass i at kvinnerettighetene i Norge er kjempa fram først og fremst i strid med kristne dogmer. Men islamske religiøse dogmer er selvsagt noe helt annet og tydeligvis mye bedre. Merkelig nok siden de er helt like eller kanskje til dels verre.

Alf Skjeseth skriver i en leder i Klassekampen 27. februar at den vedtatte parolen om prostitusjon og hjelpetiltak for prostituerte er uttrykk for sekterisme av de som står bak den.

Vi har en situasjon der begge de stridende partene både er enig i at sex-kjøp skal forbys, og at prostituerte skal hjelpes. Oslo kommunes Pro Sentret hjelper de prostituerte og arbeider samtidig for prostitusjon. Det er ulik vurdering av Pro Sentrets to oppgaver i dag som splitter kvinnene. Den ene gruppa ser sentrets politiske og strategiske arbeid for prostitusjon som viktigst, den andre legger bare vekt på hjelpetiltaka og ser tydeligvis senterets prostitusjonspropaganda som uvesentlig. Og så er den ene gruppa sekterisk og ikke den andre?

Pro Sentret «finansieres dels med statlige, dels med kommunale midler. Det er de statlige og kommunale planer på prostitusjons- og menneskehandelsfeltet som gir føringer for Pro Sentrets tilbud og satsningsområder.» (Oslo kommunes nettside). Problemet er at Pro Sentret i tillegg til å drive et hjelpetilbud, også arbeider politisk for prostitusjon og støtter motstanderne av sexkjøploven og knytter internasjonale forbindelser med pro-prostitusjonsorganisasjoner, samtidig som de hjelper prostituerte. Dette er jo i tillegg åpenbart stridende mot statens og vel også mot Oslo kommunes politikk, hvis ikke bystyret i Oslo har en politikk der en motarbeider sexkjøpsloven? Men går i så fall det, kan kommunestyrer vedta å arbeide mot lover?

Årsaken til at det finnes prostituerte er blant annet aktiv rekruttering gjennom menneskehandel og annen tvang, sosial nød og politisk propaganda for prostitusjon. Og selvfølgelig ikke minst villige kunder. At prostitusjon er uunngåelig, og også nødvendig, som mange hevder, er vanskelig å forstå. Uansett har prostitusjon så mange uheldige sider ved seg at folks, eventuelt menns, behov for å leve ut sin seksualdrift, bør løses på andre måter. Hvem vil oppdra døtrene sine til prostituerte? Eller skal prostitusjon fortsette å være en økonomisk løsning bare for de fattigste kvinnene?

Når Pro Senteret i tillegg til å propagandere for prostitusjon også gjør nødvendige og gode hjelpetiltak for jentene, har de jo gjort et politisk snedig grep. Pro Sentret oppfattes altså av Klassekampen og Oslo Rødt som de eneste som kan drive med støttetiltak for prostituerte. Men kan ikke Ottars argument om at hjelpetilbudet både kan opprettholdes og styrkes, uten at en støtter og styrker Pro Sentrets politiske rolle som propagandist for prostitusjon, også være riktig? Klassekampen 28. februar oppsummerer Ane Stø i Ottar slik: «Pro Sentret undergraver den jobben de er satt til å gjøre.»

Å ta konsekvensen av den vedtatte sexkjøpsloven må bety at Pro Sentret ikke lenger kan drive med politisk propaganda for prostitusjon. Staten og kommunen må gjøre et valg. Og det bør være slik at Pro Sentret kan fortsette med hjelpetiltakene, men som statlig og kommunalt finansiert institusjon strippes for muligheten til å drive politisk arbeid. Det er høyst ordinært for kommunale og statlige etater at de ikke kan drive en egen politikk på tvers av kommunens og statens politikk. Hvis ikke Pro Sentret fratas sine politiske fullmakter er jeg enig i at senteret legges ned.

Hva mener motstanderne av 8. mars-parolen om Pro Sentrets prostitusjonspropaganda? Vil de gå inn for å strippe sentrets tilsattes mulighet til, som tilsatte, i å drive sånt arbeid? (Sjøl om senterets mest markante leder er en nær politisk venn?). Hvis ikke, hvordan kan de da være for sexkjøploven?

Argumentet om at det ikke blir noe hjelpetiltak for prostituerte om ikke Pro Sentret får fortsette sin prostitusjonspropaganda, kan jeg ikke forstå er holdbart. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar