fredag 8. oktober 2010

Nobels fredspris: Vestens krigspris


Alfred Nobel (se bilde fra wikipedia) bestemte at hans fredspris skulle brukes til å belønne dem som har gitt et bidrag til en fredeligere verden. Merkelig nok ga han denne oppgaven til Norge, til Stortinget. Stortinget delegerte oppgaven videre til en fempersoners komite.

Tidligere president i Norges Fredsråd, Fredrik S. Heffermehl, har påvist at fredsprisen er gitt i strid med forutsetningene i Nobels testamente. På norsk wikipedia står det følgende: Den 6. oktober 2008 lanserte Heffermehl boka Nobels vilje, der han analyserer Nobels testament (1895) og påviser hva Nobel må ha tilsiktet med ordene "nationenes forbrødring", "reduksjon eller avskaffelse av stående hærer" og "avholdelse av fredskongresser". En historisk og juridisk analyse viser at Nobelkomiteen er forpliktet til å respektere at det Nobel ville var å opprette en pris for aktivt fredsarbeid, for en ny internasjonal rettsorden hvor statene trygt kunne avskaffe sine militærvesen. Heffermehl mener det skjer et misbruk av Nobelprisen. Nobelkomiteen begår en elementær misforståelse av sin oppgave etter norsk lov når den har valgt å tolke begrepet "fredspris" i stedet for å se på ordene Nobel brukte og hans spesifikke formål med prisen. Det er da ikke lenger Nobels fredspris, men Nobelkomiteens pris som utdeles.

Videre hevder Heffermehl i wikipedias ord: Nobel ville utfordre militarisme og opprustning og at Nobelkomiteene etter siste krig ikke har vært innstilt på dette.

Prisen er dels gitt til humanitære organisasjoner som har bidratt til rettferdiggjøre brutale og meningsløse kriger (min formulering), og dels til brutale krigsforbrytere som har lagt ned våpnene, som Kissinger, Perres, Rabin og de Klerk.

Verden preges i dag av en skjerping av alle økonomiske konflikter og flere kriger og opprør. Særlig i vesten øker krigsinnsatsen, gjennom den såkalte «krigen mot terror» som har ført til invasjonene i Irak og Afghanistan og som har rasert disse statene sosialt, økonomisk og deres infrastruktur. Et viktig ledd i den vestlige verdens strategi er omgjøring og desavuering av FN-paktens bestemmelser mot krig slik at det blir lettere å omgjøre FN til et organ som gir tillatelser til krig. Et annet viktig tiltak som gjør mulighetene for flere borgerkriger og internasjonale angrepskriger større, er dels sløyfinga, dels uthulinga av verneplikten. Kombinert med den økonomiske krisas utvikling av stadig flere fattige, kan nå de fattige rekrutteres som kanonføde og gjøre det lettere for de rike som slipper å gå i krigen.

I dag burde det ha funnets en internasjonal lov, med maktapparat, som kunne forhindret og straffet personer som har gått til krig og sluttet opp om krig. Krigsforbryterdomstolen straffer i dag alle småforbrytere som går til lokale kriger og massakrer. Men alle vestens ledere, og Norges ledere, som står ansvarlige og medansvarlige for kriger som den i Irak, Afghanistan og Palestina, burde selvfølgelig også vært straffa og fengsla.

I 1937 fikk vi en fredspris som provoserte en framvoksende aggressiv stormakt, Nazi-Tyskland, i og med at fresforkjemperen og pasifisten Carl von Ossietzky fikk den. Hitler, Aftenposten og Hamsun raste mot utdelinga. Ossietzky døde i Hitlers fengsel. En slik provoserende utdeling overfor en vestlig stormakt er det utenkelig at Nobelkomiteen vil utdele i dag. Tildelinga må være akseptabel for mektige vestlige interesser. Han som avslørte at Israel brøt ikke-spredningsavalen og skaffet seg atomvåpen og slik økte krigsfaren i Midt-Østen, Mordechai Vanunu, vil selvfølgelig ikke få den. Det ville vært en naturlig oppfølger av tildelinga til Ozzietsky, men vil provosere for mye.

Jeg synes også Johan Galtung burde vært en verdig vinner. Har ikke han lagt grunnlag for å forske i konfliktårsaker? Men hans konkrete politiske synspunkter er ikke akseptable i vesten (jeg er heller ikke enig med han i alt han hevder). Kanskje er det også aktive politiske aktører som er de som er viktige til å få prisen.

Jeg kan heller ikke forstå at legene Gilbert/Fosse, som har gjort formidabel humanitær og fredsskapende virksomhet i Gaza, sammen med svært mange andre, kan få fredsprisen.

EU-tilhengerne i Norge er veldig ivrig på at den internasjonale stormakten EU, som truer ressurs- og matgrunnlaget til folk over hele verden, skal få fredsprisen. Angivelig for at krig mellom Tyskland, Frankrike og Storbritannia i 1956 ble forhindret. Men hvilken krig mellom disse statene var politisk, økonomisk og militært mulig da? Ingen! Men EU som prisvinner går inn i Nobelkomiteens vestlige oppdrag.

Vinneren skal være en som får stor oppslutning, i følge Jaglands uttalelser i dag tidlig. Korrigert seinere til at vedkommende vil være omstridt kl 08.30. Jagland er på mange måter en «løs kanon», med et voldsomt markeringsbehov etter at den sentrale og mektige høyrefløya til Jens Stoltenberg i hans eget parti fikk fjerna han som partileder. Jagland tror kanskje at han skal være en slags verdensrettleier som skal vise vegen til fred i verden?

Om noen aktør har gjort noe for å gjøre krig umulig, eller forbudt, burde den/de selvfølgelig fått den. Jeg kjenner ikke til mange sånne, som Det internasjonale fredsbyrå, som fikk prisen i 1910.

At en kvinnelig aktivist i Afghanistan skulle få prisen, ville passe veldig godt inn i den vestlige krigspropagandaen for å rettferdiggjøre USAs og Natos krig mot landet, og gjøre det politisk lettere for den norske regjeringa. Det ville også passe fint for USAs økonomiske konflikter med Kina om en kinesisk opposisjonell fikk den.

Jeg kan ikke forstå annet enn at også årets tildeling vil være en bekreftelse på at prisen brukes for å støtte den vestlige imperialismen. I beste fall bare et unntak.

1 kommentar: