lørdag 9. oktober 2010

Misbruket av fredsprisen — bare mer og mer meningsløst


Når en aktiv krigsleder, utenriksminister Jonas Gahr Støre, innimellom sine ordre til økt norsk krigsinnsats og drap i USAs tjeneste i Afghanistan, kan uttale at årets fredsprisvinner er «en verdig vinner», kan vel det ikke kalles annet enn surrealistisk? At en som Nobel oppretta en fredspris for å motarbeide, skal oppnevnes som autoritet på fred og fredspris?

La det være sagt med en gang: Jeg er sterkt uenig i at Liu Xiaobo skal fengsles for sine meninger og de handlingene han måtte ha foretatt. Jeg støtter arbeidet for å få han frigitt. Kina er selvfølgelig ikke et land med demokratiske rettigheter eller et land der de formelle menneskerettighetene respekteres, sjøl om regimet i stor grad gir befolkninga både mat og hus. Men jeg er ikke sikker på at hans arbeid er det viktigste opposisjonelle arbeidet som er nødvendig i Kina i dag. Særlig ikke når jeg også ser at Bernt Hagtvet opptrer i Dagsnytt 18 som en garantist for riktigheten av utdelinga.

Dessuten er det en rekke dissidenter og opposisjonelle, både i Kina og i andre land som gjør en fortjenestfull innsats. Hvorfor får ikke disse prisen? Alle, som vil, kanskje med unntak for politikere og journalister, skjønner hvorfor den fengslede dissidenten i Israel, Mordechai Vanunu, som faktisk har gjort et viktig fredsarbeid ved å avsløre Israels atomvåpen, ikke kan få fredsprisen. Utfordre tør nok Jagland & co, men ikke sine mektigste venner. Dem kryper de for.

Begrunnelsen til Jagland & co er slik: «Den Norske Nobelkomite har lenge ment at det er en nær sammenheng mellom menneskerettigheter og fred. Disse rettighetene er en forutsetning for den «folkenes forbrødring» Alfred Nobel omtaler i sitt testamente.» Mener Nobelkomiteen at Norge fyller vilkårene for menneskerettigheter? USA? Men hvorfor driver vi da krig i Afghanistan? Hvorfor driver da USA kriger og intervensjoner og voldelig motarbeiding av regimer de ikke liker over hele verden?

Komiteen begrunner videre: «Med Kinas nye status må det følge økt ansvar. Kina bryter flere internasjonale avtaler landet har undertegnet og bryter også egne bestemmelser om politiske rettigheter. Artikkel 35 i Kinas grunnlov slår fast at «Borgere i Folkerepublikken Kina skal nyte godt av talefrihet, pressefrihet, forsamlings- og møtefrihet, prosesjons- og demonstrasjonsfrihet.» I praksis har det vist seg at disse frihetene er klart begrenset for Kinas innbyggere.» Uten tvil en riktig faktisk beskrivelse, men hvorfor velge ut Kina? Hvorfor ikke velge en opposisjonell fra Sør-Korea, fra Saudi-Arabia, i noen av USAs bananrepublikker i Latin- og Sør-Amerika (som det heldigvis blir færre av), eller en brobygger blant de islamske innvandrerne til Europa og USA? Men da vil kanskje grunnlaget for «krigen mot terror» svekkes? — Nobelprisen fungerer i dag som de vestlige imperialiststatenes krigspris, og som skjerper heller enn mildner verdens konflikter.

I tillegg har Nobelkomiteen en prinsipielt feil oppfatning av sin oppgave i forhold til det Alfred Nobel sjøl skreiv i sitt testament. Fredrik Heffermehl har forgjeves forsøkt å komme fram med et alternativt syn på fredsprisens formål. Den er ikke en pris for fortjenestefulle enkeltpersoners innsats for demokratiske rettigheter eller menneskerettigheter. Men for å forhindre krig, til «fredsförfäktare». Kampen mot klasevåpen kunne muligens vært innafor formålet. Heffermehls første bok blei avvist på en hånlig måte av Nobelkomiteen, og den kompakte norske enighet mellom politikere og journalister. Heffermehl har derfor utgitt ei ny bok for det internasjonale markedet.

Alf Skjeseth skriver i dag Klassekampens lederartikkel om utdelinga, at «Nobelkomiteens fredspris til Liu Xiaobo har ei god grunngjeving». Det er en skuffende støtte til Nobelkomiteens feilaktige syn på sin oppgave i forhold til Nobels testamente. Skjeseth var også i sin tid en av de ivrigste forkjemperne for at den polske fagforeningslederen Lech Valesa skulle få fredsprisen. Ja, det var all grunn til å støtte Valesa. Men hvilken fred og redusert krig, nedrustning, bidro han til? I beste fall svært indirekte. Å gi han Nobels fredspris er ikke relevant og i strid med formålet til Nobel med fredsprisen. Men selvfølgelig ikke i motsetning til de vestlige stormaktenes interesser.

1 kommentar:

  1. Enig i det meste her ja! Det virker som nobelkomiteen tror de skal tolke fredsprisen i "sin tid", akkurat som bibelen, men den skal jo faktisk deles ut til de som jobber for fred. Mordechai Vanunu burde selvfølgelig vunnet denne for lengst, men istedet brukes prisen mest for å gi legitimitet til hårreisende politikk. Jagland er den mest iditiske "politikeren" som har fått makt fra Norge. Det værste er at Norges befolkning bare må stå å se på at galskapen fortsetter. Nå er det tydeligvis ikke noe som er så viktig som at Kina skal innføre kapitalisme her i verden...

    SvarSlett