søndag 10. oktober 2010

Den nye sykkelkoordinatoren i Oslo — spørsmåla som ikke blir stilt


Hele Norge preges av manglende satsing på å tilrettelegge for sykling, særlig i byer og kanskje verst i Oslo. Det er få andre samfunnsformål som tilrettelegging for sykling som får så mange godord, og som blir så lite handling til del. I Oslo er det verre enn verst. Det nye tiltaket som byrådet har initiert, en sykkelkoordinator, har fått en svært positiv mottakelse av mange. Med mitt kjennskap til løftebrudd i tre tiår for syklistene i Oslo, kan jeg ikke si annet enn jeg dessverre fortsatt er skeptisk. Jeg får si om den mulige sykkelsatsinga i Oslo som Finn Gustavsen skreiv i en leder i Orientering i 1965 om utsiktene for FNs innflytelse i verden: «Vi får beholde håpet, men være uten illusjoner.»

Mediene har ikke stilt noen spørsmål verken om Øimoens forutsetninger for denne jobben, eller hvilke muligheter byrådet vil gi han til å oppfylle bystyrets vedtak og syklistenes forventninger. Ingen medieredaksjon tok min oppfordring på twitter. Som et bidrag til den forsømmelsen mediene i dette tilfellet har gjort seg skyldig i, gjør jeg her et forsøk på å hjelpe journalistene med et arbeid de for lengst burde ha skrivi om.

Erik Øimoen — hvem er han?
Via internett finner en amatør som meg få informasjoner. Han driver et eget firma som han kaller «Erik Øimoen Organisasjon og ledelse». Øimoen er født i 1957, og tjente 984 209 skattbare kroner i 2008, og Øimoen har en skattbar formue på 3,4 millioner kr. I 2008 var han har næringssjef i Moss, og snakka i følge flere avisinnslag på nettet varmt om Moss sine utviklingsmuligheter. Og Våler kommune blei innlemma i Moss sine næringssatsinger under Øimoen. Men så er han plutselig ikke lenger næringssjef i «framgangsrike Moss», uten at jeg fant ut hvorfor. Han blei sjef for bygginga av Holmenkollbakken, for å ordne opp i alle skandalene med fullføringa av den. Det ga for meg ingen Google-treff verken på Øimoen+Frp eller Øimoen+Høyre. Heller ikke ga det treff på Øimoen+sykkel. Hva vet han egentlig om sykkel, utenom «allmennkunnskapen» om at «bilframkommelighet er det viktigste av alt»?

Det må selvfølgelig ha vært noen samtaler mellom byrådsleder Røsland, samferdselsbyråd Jørn Kallmyr (Frp) og Øimoen. Hvilke egenskaper ved Øimoen er det som har gitt ham jobben utenom det som er videreformidla til offentligheten om hans evne til å rydde opp i Høyre/Frp-rotet om Holmenkollbakken? (Ny bakke skulle først skulle koste 58 millioner kroner, men endelig prislapp ble på 1 800 millioner kroner.)

Men for Norges maktelite, enten du regner økonomi, utdanning eller ledelse, så er filosofien at er du «flink», så er du flink i «alt». Og at, for fortsatt å bruke elitens tilslørende begrep, er du flink i «implementering» i forbindelse med rot og surr med bygging av ny Holmenkollbakke, er du selvfølgelig flink i «implementering» av vedtatte sykkelplaner.

Jeg håper ikke Erik Øimoen er som andre organisasjonskonsulenter, at han reiser rundt med sine gode råd sett utafra, hover inn sine honorar, og reiser så snart penga er på konto for nye oppdrag — ofte uten at oppdraget er fullført. — Hvorfor slutta han som næringssjef i Moss?

Øimoen — utvalgt av byrådet
Byrådet i Oslo er et felles byråd av Høyre og Fremskrittspartiet. Høyre tror jeg er et parti som forstår riktigheten av tilrettelegging for sykling som et transportalternativ. Men er det et parti som ikke forstår det, så er det deres byrådsallierte, Fremskrittspartiet. Samferdsels- og miljø-byråd Jørn Kallmyr, Fremskrittspartiet, var i 2009 sint for at privatbilistene som han sjøl ikke blei prioritert i Oslo-trafikken. Derfor ga han ordre nedover i Oslos kommunes samferdselsbyråkrati at det nå skulle framkommeligheten for privatbilistene om morgen og etter arbeidstid, prioriteres. Han slapp nevne at sykkel skulle bli nedprioritert; sykkel var et ikke-tema. Da. Riktignok måtte han gå tilbake på sin bilprioriteringsordre i bystyret. Tilsynelatende. -Ydmykende tilbaketog, sa opposisjonen.

Tror jeg på byrådsleder Røslands velvilje for fullføring av sykkeltiltak, har jeg derimot vondt for å tro på viljen til hans «fagstatsråd». Problemet er at det ikke er nok å si at en er for sykkeltilrettelegging i Oslo sentrum. Å si det innebærer at en da også må gi sin tilslutning til å fjerne parkeringsplasser for biler som klart og tydelig er uttrykt som en uønsket politikk for Fremskrittspartiet og Høyre.

Hvordan skal Øimoen tolke byrådet i sitt arbeid for å satse på tilrettelegging av transportsyklistene? Byrådet har nå brutt ut av enigheten i Oslopakke 3 og forlangt lettere mulighet til å kjøre inn til Oslo. Altså å gjøre det enda vanskeligere for syklistene å opptre i Oslo-trafikken med et økt antall privatbiler inn til Oslo. Kampen for flere bilfelt inntil Oslo er egentlig kampen for at de velstående og rike menn fra Bærum skal få kjøre bil til og fra jobben i Oslo, og slippe å reise sammen med «bermen» på tog og t-bane.

Det er treig saksbehandling for sykkelveganlegg i Oslo. Men når byråd Kallmyr lar ferdigbehandla tiltak fra Samferdselsetaten, klar til iverksetting, bli liggende ubehandla på sitt bord, hvordan skal da Øimoen forholde seg til Kallmyrs sabotasje? Skal Øimoen si at «Dette må du ta stilling til og iverksette», når sykkelmotstander Kallmyr ikke vil? Altså at den underordna korrigerer den overordna?

Olav Torvund har satt opp et program for å iverksette sykkelveganlegg i Oslo. Dette burde Øimoen følge. Men det er jo politisk umulig for Øimoen? Kallmyr har i en twitterkommentar til meg svart at det overhodet ikke er noe mål å redusere parkeringsplasser. Er i det hele tatt Øimoens oppdrag mulig, gitt byrådets samferdselsprioriteringer?

Det kan hende at Øimoen er veldig «praktisk». At han går inn for at Vegdirektoratets normer for sykkelveganlegg ikke er noe å bry seg om. At sykkelfeltene for eksempel ikke trenger å bli breiere enn 20 cm, maks. At syklistene skal sykle på alle andre trafikanters premisser. Oslo kommune har allerede sett bort fra Vegdirektoratets vegnormaler i noen anlegg. Og Høyres tidligere samferdselsbyråd, Merete Agerbak-Jensen, sa i 1998 at i Oslo indre by måtte alternativet være «blandet trafikk». Det vil si at ingen biler kan kjøre fortere enn 30 km/t. Fordelen ved det er at en slipper å legge til rette for sykkeltiltak. Alt kan fortsette som før. Supersmart! Men hva er i så fall vitsen med Øimoens arbeidsinnsats?

«Elg-testen» er denne: Kan Øimoen få Oslo-byrådet til å fullføre minst to sammenhengende sykkelvegnett gjennom Oslo sentrum med fullverdig normerte anlegg? Alt taler mot at Øimoen skal lykkes. Han vil være prisgitt byrådets manglende politiske vilje til å prioritere sykkel på bekostning av andre trafikantinteresser. Men: «Vi får beholde håpet, men være uten illusjoner».

2 kommentarer:

  1. Det er mye man kan lure på, ja. På den ene siden virker den nye sykkeletaten veldig lovende, men på den andre siden har vi jo sett mange, mange mislykkede tiltak i over 20 år. Jeg lurer på om Erik Øimoen sykler selv.

    SvarSlett
  2. Så vidt jeg vet gjennom bekjentskaper har Øimoen en lang karriere i Telenor bak seg. Oppdraget i Moss var for en periode. Etter Moss har han hatt ansvar for å dele opp og legge ned hele Park og idretts etaten i Oslo før han fikk jobben med å rydde opp i Holmenkollen rotet, noe han i mine øyne lyktes med å gjøre. For det var et ROT! Jeg er helt enig i at det kan bli en utfordring å få ferdig dette prosjektet, men å stille seg så skeptiske til Øimoen som det du gjør må jeg si jeg syns er rart. Gi fyren en sjanse!

    SvarSlett