mandag 20. september 2010

Universitetsdebatten: Bedre før?


Jeg blanda meg inn i debatten om universitetene som pølsefabrikk, og hadde følgende innlegg på trykk i Dagens Næringsliv på lørdag:

Bedre før?

Med nettopp fullført mastergrad i statsvitenskap, 38 år seinere enn normert studietid, tillater jeg meg å blande meg inn i debatten om utviklinga av kvaliteten på studiene. Mye kan fortsatt gjøres bedre, og formålsdiskusjoner trengs stadig, men umiddelbart må jeg si meg enig i med professor Matlary: Det var dårligere før.

Konsekvensene av kvalitetsreformen i 2003 kan jeg ikke uttale meg om. Men jeg mener dagens pensum og undervisningsopplegg for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo gir studentene mulighet til å gjøre seg tilstrekkelig og godt arbeidsdyktig til å utføre de arbeidsoppgavene der deres kompetanse er etterspurt. Mer overkvalifisert enn diskvalifisert, faktisk. Etter 37 års yrkeserfaring med arbeid der statsvitenskapelig kunnskap er relevant, inkludert ni år som lærer i videregående skole, mener jeg studiet i et lengre perspektiv er bedre organisert nå enn før.

Masterstudiet er lagt opp med krav om gjennomføring av flere (valgfrie) kurs/emner, med hver sin eksamen. Jeg drister meg til å påstå at studenter som leser og arbeider med pensumet i disse kursene, får en god innsikt i emnet. Helhetlig skulle da studentene få både dybdeinnsikt i noen emner og grunnleggende innsikt i flere relevante statsvitenskapelige temaer.

Tilegnete kunnskaper i delkursene skal vises dels med egne oppgaver over valgt og godkjent problemstilling, og dels med tre timers skriftlig (gammeldags) eksamen i tillegg til oppgaven på rundt 15 sider.

Med min omgang med studentene på mitt kull i og rundt lesesalen, har jeg vanskelig for å forstå at plagiering i form av uoppgitt avskrift, manglende selvstendighet eller hjelp fra andre til skriving, kan være utbredt. Enkelte utsatte også eksamener på grunn av prioritering av andre gjøremål. Det ville vel ikke vært nødvendig hvis det var enkelt å sette sammen en oppgave med avskrift fra oppgaver funnet på nettet?

Jeg ble også, blant flere masterstudenter, tilsatt for å lede et seminar der førstesemesters statsvitenskapsstudenter skulle skrive oppgaver. Til hver «time» skulle én student levere og presentere en besvarelse av en oppgave gitt av instituttet, og en til to studenter skulle levere en begrunnet kommentar til den. Alle måtte gjennom alle rollene. Dette er en læringsform som er åpenbart bedre enn i «gamle dager». Arbeidsresultatene viste en naturlig variasjon som ikke skulle tilsi at fusk i form av plagiering var utbredt. Å sette sammen deler av andres arbeid og dokumenter på en meningsfull måte, krever også en viss innsikt og arbeidsinnsats. En slik arbeidsmåte er nødvendig i arbeidslivet, men da selvfølgelig med referanse til kilder.

Studieprestasjoner godkjent av Institutt for statsvitenskap i Oslo mener jeg gir studentene det nivået som det er rimelig å kreve at det offentlige skal bruke skattemidler til for å dekke.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar