søndag 12. september 2010

Treholtsaka - forfalsket bevis for spionanklagen?



Jeg hører ikke til dem som har vært så opptatt av om spiondommen mot Treholts har skyldtes en konspirasjon av det lukkete og åpenbart politisk sterkt høyre-orienterte overvåkingspolitiet. Treholt hørte ikke til en politisk retning som min. Han var ikke noe aktiv i det store allmenne studentmiljøet jeg vanket i, trass i at jeg var oppe til de samme eksamenene som han bare et år seinere. Treholt ville gjøre karriere i Arbeiderpartiet, noe som av politiske grunner, særlig Aps kraftige støtte til USAs krig mot Vietnam, var helt utenkelig for meg. På venstresida var det samtidig ei gruppe som så det som viktig å forstå og samarbeide med Sovjet-blokka, mens jeg hørte til den retninga som var like mot Sovjet som mot USA.


Da Treholt blei arrestert for spionasje til fordel for Sovjet-unionen, forsøkt dokumentert med bildet av ham sammen med Titov i Wien, tok jeg det for gitt at dette var i samsvar med virkeligheten. At en byråsjef i UD reiser rundt på egen hånd og har hemmelige møter med andre staters representanter, og særlig representanter for andres staters etterretningsorganisasjoner, var og er for meg helt utenkelig, uakseptabelt og kriminelt. Jeg har ikke hatt stor forståelse for alle dem som på Arbeiderpartiets venstrefløy og andre venstreerklærte som har forsvart Treholt som uskyldig dømt.


Der har jeg nok vært litt upresis. Treholt er dømt for en rekke forhold der han sjøl innrømmer at han har opptrådt klanderverdig i. Men han, og hans støttespillere, har alltid hevdet at han aldri har vært spion for Sovjetunionen, aldri har levert dokumenter som kan ha skadet Norges sikkerhet eller fått betaling for å gjøre dette. Og det er det som er grunnlaget for spiondommen og at dommen førte til så mange år i fengsel. Som han sjøl sier til Aftenposten: « - Jeg er ingen forfulgt uskyldighet. Jeg erkjenner at livet ikke alltid er så enkelt å forholde seg til og at man iblant gjør noe man kan angre på i ettertid. Men det betyr ikke at man har gått rundt og solgt statshemmeligheter! sier Treholt…»


Grunnlaget for spiondommen er at lagmannsretten med Høyesteretts tilslutning har funnet det bevist at Treholt har tatt imot penger, og mye penger, 15 000 dollar som var mye på 1980-tallet og er mye i dag. Fordi han har fått så mye penger, må det ha vært verdifulle dokumenter han har overlevert til Sovjet. Den såkalte «sirkelargumentasjonen». Men det er ikke bevist hvilke dokumenter med fare for rikets sikkerhet, som er overlevert Sovjet. Og det er også bare påstander om hvor mye penger det var han skulle ha fått. Derav det såkalte «pengebeviset». Under en ransaking i Treholts leilighet, før han ble arrestert, fotograferte overvåkingspolitiet innholdet i Treholts koffert, der det var en konvolutt med penger i. Treholts tidligere forsvarer, avdøde Arne Haugestad, forsøkte å bevise at den konvolutten på bildet til overvåkingspolitiet ikke kunne inneholde så mye penger. Han kom ingen veg med det sporet.


For, den personen som er kilden og utgangspunktet for den nye boka til Geir Selvik Malthe-Sørenssen og Kjetil Bortelid Mæland, «Forfalskningen - Politiets løgn i Treholt-saken», sa at rett nok var Haugestad på sporet, men han leita feil. For kilden sa at overvåkingspolitiets bilder er ikke tatt i Treholts leilighet før han ble arrestert, men rekonstruert i overvåkingspolitiets kontorer lenge etterpå! Forfatterne dokumenterer på overbevisende måte at så er tilfellet. Treholts koffert før han ble arrestert, hadde ikke et klistremerke som er på alle bilder seinere. Overvåkingspolitiet har et vell av bilder av kofferten som de ikke har kontroll over, og bare ett sett på tre er lagt fram for retten. Og ett av originalfotoene er temmelig avslørende. På samme negativrullen som de tre bildene som ble lagt fram for Lagmannsretten og Høyesterett, viste seg å være et negativ før disse tre. Og dette første bildet viste klart og tydelig at bildene ikke var tatt som påstått på Treholts uoppredde seng, men på et moderne kontor! Hvilket? Jo, nettopp!


Det er åpenbart at bildene er tatt etter det de er påstått å være tatt. Det betyr ikke at politiet ikke har ransaket leiligheten hans og funnet penger på det tidspunktet de hevdet. Men at de ikke har notert det ned da. Det er først etterpå at påtalemyndigheten kom på at bevisene for en spiondom ikke holdt, og at det trengtes mer bevis. Og så konstruerte de et bevis i ettertid, for ingen vil vel finne ut det? Det er bare det at politiet i så fall har forfalsket et bevis, og det er svært alvorlig. Større rettsskandale enn både Moen-saka og Liland-saka, mente både Harald Stanghelle og Arne Strand.


Det er fortsatt sånn her i dette landet at staten må bevise noens skyld, det er ikke slik at vi må bevise at vi er uskyldige. Treholt kan ha vært Sovjetspion, eller kunne ha blitt det, og han kan ha fått penger, mye, men det må bevises! Kan det ikke det, er vedkommende uskyldig. Forfalska bevis er verre enn verst, rett og slett straffbart. Det er slik vårt rettssamfunn eksisterer, og må eksistere.


Dette blir litt av ei suppe med mange sentrale personer involvert på begge sider. Overvåkingspolitiets nåværende sjef, (ja, jeg vet at det heter Politiets sikkerhetstjeneste, PST, nå), er Janne Kristiansen. Hun avviste for to dager siden til VG-nett at dette var noe interessant og viktig. Og viste til Gjenopptakelseskommisjonens siste vedtak om dette i 2008. Og hvem var sjef for Gjenopptakelseskommisjonen da? Jo, nettopp Janne Kristiansen! Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad skal vurdere om påstandene i boka skal etterforskes. Hvem var hovedanklager i Treholt-saka? Lasse Qvigstad!


Det må gå mot frifinnelse for Treholt om spionanklagene. I så fall er det synd at hans far og Haugestad ikke skulle få oppleve det.


Og enda et poeng, enda mer interessant: Etter at Gunvor Haavik Galtung ble tatt, sa etterretningskilder at Sovjet hadde en enda større sentralt plassert spion i Norge enn henne. Hvis ikke Treholt var den store sentralt plasserte spionen, hvem var, eller er, det da?


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar