fredag 26. februar 2010

Nei til hijab — nei til forbud

Av dem som går inn for sosialistiske økonomiske løsninger for samfunnet i Norge, går de fleste inn for ubegrensa innvandring til Norge, og gjerne helst fra muslimske land. Jeg innser at minst 1 milliard mennesker lever under helt uakseptable forhold, i hovedsak i muslimske land og i hovedsak som en konsekvens av den rike verdens og Norges politikk overfor dem. Men jeg, i motsetning til det absolutte flertallet av norske sosialister, ser ikke at løsninga på denne urettferdige verden er å la noen få utvalgte, komme til Norge. Innvandring som løsning på verdens elendighet er et veldelighetstiltak, ikke et politisk samfunnsmessig løsningstiltak; et radikalt tiltak som går til roten av problemet. Med på norske sosialisters individuelle borgelige veldedighetstiltak om ubegrensa innvandring til Norge, følger en tvilsom ufarliggjøring av religion generelt, og islam spesielt. Som ikke tar hensyn at flertallet av voksne nordmenn kan takke sin livsglede i dag nettopp fordi de kristne stengslene er nedkjempet, og nedkjempet nettopp som kristne stengsler med begreps nevnelse.

Men nå synes sjøl jeg at det har blitt for mye negativt om islam og muslimer. Oppmerksomheten til Mohyldeen Mohammads uttalelser står ikke i forhold til den politiske krafta han representerer. Han har dog bare ytra seg, riktignok avskyelig, men han representerer verken en politisk eller bevæpna organisasjon. Jeg synes faktisk at vi også kan vurdere hans uttalelser som et resultat av «ungdommelig overmot og feilgrep». Her er jeg faktisk litt enig med tidligere SVer og nå Aps generalsekretær, Raymond Johansen, om behovet for å møte uønsket politikk med politisk kamp, sjøl om jeg ikke helt liker sammenlikninga hans (!). Utsagnene til Mohammad har fått slik oppmerksomhet fordi det passer inn i det i hovedsak medieskapte negative islambildet vi har. Og er det noe som er sikkert med de frontene vi har fått, er at det ikke er en situasjon som innbyr til integrering og fellesskap. Hvis Frp hadde ønska det de sier de vil oppnå, følger de jo en helt merkelig og uforståelig taktikk for å oppnå sin politikk. Men sannheten er selvfølgelig at Frp kun er opptatt av en politikk som kan bidra til å skaffe dem flest mulig innbringende offentlige verv.

En sentral del av de moneteistiske religionene fra Palestina, er kampen mot kvinnenes selvstendighet, først og fremst mot deres seksualliv, fordi det har betydning for hvem som blir faren til barnet. For slik var kulturen på de tider religionene blei konstruert. Egentlig dreier det seg om kampen for å sikre at den formelle eieren av kvinnen, også blir den biologiske faren, og da må kvinnene sikres mot andre menns «tilgang». Med burka og niqab, blant annet. Hijab hevder Unni Wikan er en relativt ny politiske oppfinnelse, som symbol på politisk islam, fra 1980-tallet. Fantes ikke i Egypt på 1960-tallet, hevder Wikan.

Det må være hevet over tvil at disse plaggene har som hensikt å undertrykke kvinnene, og markere dem som sine menns eiendom. Men hvordan forholde seg praktisk til denne undertrykkinga slik at den opphører?

På alle arbeidsplasser, og i kontakt med offentlige kontorer og som tilsatt der, synes jeg det er rimelig å kreve forbud mot burka og nikab. Men å gå offentlig på gata, synes jeg vi får godta. Sist jeg var Zugspitze, Tysklands høyeste fjell, var de mange nicab-damene fra Münchens gågate også å treffe der oppe på 2 962 m (de hadde tatt heis opp). Rart og beklagelig for dem, men også et problem for lovgivere? Hijab er jeg mot på offentlige uniformer. Men er det egentlig noe problem for kundene at damer i kassaapparatet har det? Det er ikke urimelig å se på hijab som et symbol for å markere motstand mot alt i Norge, og ønske et helt annet samfunnssystem. Men så veldig sannsynlig er det vel ikke? Det er jo tillatt å bruke lue inne blant gutta nå, og all verdens slags caps-er, mm. Det kan diskuteres sider ved det, men hva er egentlig problemet med denne symbolbruken, som ikke er annet enn å markere sin personlige identitet på? Skal elever nektes å gå med Fritt Palestina-merke og VIF-lue?

Blir noe elever pressa mot sin vilje av foreldre å bruke hijab på skolen? Til og med under trussel om vold? Kanskje, muligens, men det må være opplagt at de foreldra i så fall vil gå på et tap overfor sine avkom om ikke så altfor lenge…

Les Bore den eldre. Se også Human Etisk Forbunds synspunkt.

Hijab kan umulig være et praktisk problem for undervisninga i skolen, og skiller seg ikke ut fra andre symboler elever bruker. Lag minst mulig problemer av saker som ikke er noe problem! Slaget om kvinneundertrykking står ikke ved forbud mot hijab i skolen for småjenter.

Denne gangen er jeg helt enig med likestillingsombudet, og Rødt, blant andre.

4 kommentarer:

  1. For min del er grensa nådd. Jeg har alltid vært for at vi skal ta imot innvandrere og ha respekt for såvel muslimer som andre religioner. Men nå synes jeg det er på tide å si fra, fordi det ikke handler om religion, men menneskesyn. Det er ikke ålreit å steine homofile! Jeg synes ikke lenger at vi skal godta alt i ytringsfrihetens navn, tvertimot er det på tide å snakke høyere om vårt menneske- og verdisyn, som motvekt til det de mest rabiate muslimene står for.
    Når det gjelder hijab er jeg enig med deg - helt OK å forby det for kvinner i offentlige funksjoner.

    SvarSlett
  2. Vi er nok høyst sannsynlig enig i sak, kanskje bare litt uenig i opplegg (les taktikk) for hvordan vi skal tilbakevise det vi er uenig om. Relgion er jo ellers ikke noe annet enn et forsøk på fryse fast den til enhver tid eksisterende kultur, eller når det gjelder kristendommen, jødedommen og islam: den kulturen som fantes i palestina for to tusen år sida. Vi har suksessrikt nedkjempa kristendommen, og erfaringene fra den kampen kan vel brukes mot islam?

    SvarSlett
  3. Helt enig i at forbud mot bestemte klesplagg er lite lurt. Enten plagget er et symbol, et tegn eller har en praktisk funksjon. Om det er det ene eller andre er uansett vanskelig å avgjøre for andre enn den som bærer plagget. For samme person kan ett og samme plagg være både symbol , tegn eller praktisk. Ta for eksempel lua og ungdom. Den kan være et symbol og tegn på opprør, selvstendighet, eller moteretning, eller den skal beskytte mot kulde eller skjule et ustelt hår eller håpløs frisyre. Eller en vane og en trygghet. Akkurat det samme gjelder selvfølgelig for bruk av hijab. Og vi må også tenke på at symbolverdien kan variere, både for den enkelte, mellom personer og mellom grupper.
    Når småjenter bruker hijab, er det en sak mellom dem og foreldrene, enten de går med det frivillig eller ikke. Å tvinge barn til å gå med bestemte klær, eller til å la være å gå med bestemte klær tror jeg er noe alle foreldre gjør nesten hver dag. Uten at noen bryr seg med det. Det må til.
    Jeg leste et sted at en jente sa at de andre barna ble mindre slemme mot henne når hun begynte med hijab, så kanskje det kan gi en trygghet også, når man allikevel ser så annerledes ut enn flertallet?

    Når Frp vil forby hijab i skolen er det neppe fordi de er så opptatt av jentenes ve og vel. Vi vet jo alle at de helst ikke ville se dem her i det hele tatt, og retter søkelys mot alt som kan oppfattes som negativt. Når SV vil forby hijab, tror jeg det er godt ment. Når AP vil la kommunene bestemme, er det for å ikke tape posisjoner.

    Jeg ville ikke bli forstyrret av hijab under uniformsluene, heller. Tvert imot. Uniformsluene er vel symboltunge så det holder og kan trenges å mykes opp. Skjønner ikke helt forskjell på kassadame og konduktørdame når det gjelder det. En viss variasjon er vel uansett tillatt i de fleste etater. F.eks. kan vel kvinner velge mellom skjørt og bukser? Hva er problemet? Jeg tror at hijab i de fleste tilfeller ikke blir brukt for å demonstrere, men at det er en integrert del av en levemåte. Lytt til kvinnene som bruker hijab, og du får mange historier.
    En helt annen sak er når kvinner kaster hijaben selv. Retten til å gjøre det ville jeg selvfølgelig støtte opp om!
    Kierkegaard sa noe sånt som at hvis du vil ta et menneske til et nytt sted, må du først finne henne der hvor hun er. Det er ikke lett, men det tror jeg på.

    SvarSlett
  4. Mona: Takk for innsiktsfull kommentar!

    SvarSlett