lørdag 12. desember 2009

Hvorfor blei Jon Gelius så usaklig rasende på Helge Rønning?

Dagsrevysjef Jon Gelius er en av landets mektigste menn, en initiativtaker til og kontrollør av offentlig ordskifte. Hvorfor blei han så sanseløst rasende over Helge Rønnings kritikk av dekninga av Obama-besøket, der Gelius kom med en generell nedrakking av andre offentlig tilsatte? «En må vel være professorer for å si noe sånt», er det Gelius omtrent sa til Rønnings kritikk av dekninga generelt og NRKs dekning. Vi som kjenner til sogneprest Gelius forbauses ikke over om han hadde sagt det, men det er altså en av NRKs toppsjefer som begrunner sine meningene på et slikt populistisk nivå. Og Jon Gelius er verken Frp-er eller Rødt-medlem, vil jeg anta.


Argumentasjonsteknikken til Gelius bør bli behandla i Kringkastingsrådet. Kringkastingssjef Bjerkaas gjør ikke jobben sin om han unnlater å gi Gelius en korreks for denne argumentasjonsforma.


Det er vel ellers ikke mulig å forstå Gelius sin kommentar på annen måte enn at han veit at han ikke har noe fare med i forhold til Rønning? For hvis Rønning hadde kommet med en så dum og feilaktig kritikk som Gelius gir inntrykk av, hadde det vel vært tilstrekkelig å tilbakevise Rønning på et vanlig saklig nivå?


Ofte henvises det til personer eller kilder som antas å ha allmenn tillit som ekstra sakkyndige for å underbygge sitt eget syn. Professorer vil jeg faktisk hevde kan ha mye god og balansert kunnskap innafor sitt fagfelt. Uten at det er grunn til å gi dem blankofullmakt på «sann» vitenskap (hva nå det enn måtte være). Men som Jon Gelius å avvise enhver professor på generelt grunnlag, og som en yrkestittel på personer som ofte kommer med tull og fjas, på vegne av det mektigste massemedium i Norge — det er vel noe drøyt?


Nå er jo journalister hevet over kritikk. Det er ikke lett å kritisere deres åpenbare subjektive valg, uten å bli anklaget for å frata dem ytringsretten.


Jeg viser ellers til lederartikkelen i Klassekampen i dag om medias dekning av fredsprisutdelinga og Obama-besøket.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar