søndag 27. desember 2009

DDR og Romania — førte Vestens politikk i dag

Kanskje burde jeg i dag ha skrivi om Palestina, men jeg venter, likevel blir det litt Israel-aktuelt:

Når det «det store vi» igjen skal vise sin samstemmige mening, er det to oppløste stater som dras fram som verstinger, DDR (Øst-Tyskland) og Ceausescus Romania (foruten de eksisterende Nord-Korea og Iran og Somalia, da).

Men det skjønner jeg ikke helt. DDR er for de fleste idrettsledere verden over idealstaten når det gjelder idrett. Ikke det med doping, kanskje. Men med så tidlig som mulig intensiv og spesialisert trening. Som i Norge, framført av vår tidligere toppidrettssjef, Bjørge Stensbøl. DDR var tross sine skarve 17 millioner verdens beste idrettsnasjon, også når en ser bort fra det som de dreiv med av doping. Faktisk en idealstat for idrettsledere den dag i dag. Og som Rune Slagstad sier det sin bok (Sporten) side 688: «…i en retorikk som kan sies av være en postmoderne, BI-fisert variant av det som en gang var en sportslig DDR-ideologi:…»

Videre bygde DDR en mur, i Berlin. Det er jo sånn Vesten også vil ha det, i Palestina (Jerusalem) i dag. De aksepterer også denne muren da de ikke gjør noe for å ta den ned. Så DDR gikk foran og viste veg! Hvorfor roses ikke DDR for disse to grunnleggende vestlige politiske idealene?

Romania, da? Jo, de har også to fortrinn som de markedsliberalistiske krigshisserne burde rose Romanias diktator Ceauşescu for.

Først noe som ikke regnes med: Ceauşescu ble tildelt den norske St. Olavs orden, sånn som for eksempel en av våre krigførende statsministre, Kjell Magne Bondevik (men for Ceauşescus del trakk kong Olav V den tilbake i 1989 (post mortem?)). Ceauşescu unnlot å støtte den sovjetiske innmarsjen i Afghanistan 1979, og Romania under han var ikke med på den sovjetiske og østeuropeiske boikotten av OL i Los Angeles 1984 og han støttet opp om Israel. Men andre fortrinn 1: Han gikk inn for rask nedbetaling av utenlandsgjelda for å tilfredsstille de internasjonale bankene. Samtidig ønska han å sikre sitt lands økonomiske uavhengighet. Det førte til minsket import og forsert eksport, noe som kraftig forverra levekåra for innbyggerne i 1980-årene. Rasjonering av mange varer blei innført, husoppvarminga om vinteren var minimal, fjernsynet sendte bare et par timer hver dag, restaurantene stengte tidlig og elektrisitet bare noen timer i døgnet til folks boliger. Men han betalte tilbake låna punktlig, ikke sant? Dette var vel markedsliberalistiske reformer god som noen?

Hovedsak 2: Ikke bare var Romania under Ceauşescu en lydig kreditor. Han gjennomførte noe alle kristne og særlig paven burde skamrose han for. Fullstendig forbud mot abort, og streng straff for det: Abort for kvinner under førti, om de hadde mindre enn fire barn, ble forbudt fra 1966, hevet til førtifem år i 1986. I 1984 ble minimum giftealder for kvinner satt ned til femten år. For å hindre illegale aborter ble det innført tvungen månedlig underlivsundersøkelse av alle kvinner i fruktbar alder. Abort kunne bare innvilges i nærvær av en representant for partiet. Er det ikke dette paven, amerikanske abortmotstandere og sikkert mange kristne også i Norge drømmer om? Mens de kristnes begrunnelse for abortmotstand er å straffe kvinner, og bare dem, for usedelig oppførsel, så var nok ikke det Ceauşescu formål, men praksis er viktigere enn hensikt. Fram mot år 2000 gikk en fjerdedel av budsjettet i en av de rumenske byenes fattige bydeler til å sørge for forlatte, underernærte og syke barn. — Er det noen sak jeg er glad for at Anne Enger (tidl Lahnstein) og englenes talskvinne og nr 2 i arverekkefølgen som Norges monark, Märtha Louise, tapte, så er det kampen mot selvbestemt abort. — Så lenge det varer…

To markante stater, utskjelte, men de førte jo til dels en politikk som er svært populær i dag blant verdens mektigste enkeltpersoner, organisasjoner og blant flertallet av verdens mektigste stater.

— Så jeg kan ikke forstå at forakten mot DDR og Ceauşescus Romania er ekte når viktige deler av disse statenes politikk er vestmaktenes ideal.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar