lørdag 7. november 2009

Forskjell på akseptert risiko: Svineinfluensa og bilkjøring

Jeg vil ikke kritisere helsemyndighetenes tiltak mot svineinfluensa. Verken at de har overdrevet eller tatt for lett på smitten. Men det må være hevet over tvil at risikoen for å dø av svineinfluensa er svært liten. Det mener vel helsemyndighetene også. Det er åpenbart at det er større sannsynlighet for å dø bak et bilratt eller bli påkjørt som fotgjenger enn å bli smitta og dø av svineinfluensa.

Ikke bare helsemyndigheter og media er enige i at risikoen er så stor at det er viktig å vaksinere seg, men også politikere og folk flest, og ikke minst de mest velstående. Også jeg.

Men tenk om myndigheter eller politikere skulle prøve å innføre samme lave risikonivå på trafikkområdet som vi ønsker å sikre oss imot ved å vaksinere oss mot svineinfluensaen. Ved å innføre lavere fartsgrenser, forby passasjerer på motorsykler eller innføre hjempåbud for bilpassasjerer i baksetet. Eller salte vegene enda mer. Da ville det blitt et ramaskrik og en politisk huskestue uten like!

Hvorfor er det slik at toleransen for høy risiko er så ekstremt mye høyere i trafikken, og særlig ved bilbruk, enn ved sjukdom? Er det noe psykisk ved følelsen av udødelighet og ikke-fare ved bilkjøring, i motsetning til en sjukdom?

Rasjonell og logisk er forskjellsbehandlinga av risikoen ved bilbruk og for svineinfluensa hvertfall ikke. Folk som arbeider med trafikksikkerhet uten å foreslå fler motorveger og økt hastighet, er for mange, og med Frpere i spissen, noe av det mest frastøtelige de kan tenke seg. Men merkelig nok ikke vaksinesetterne.

Hvordan er dette ideologiske klimaet skapt? Selvfølgelig av den store og mektige bilnæringa. Samt at bil selvfølgelig også ofte er svært praktisk, kombinert med den store frihets- og kontrollfølelsen vi får av å bruke tid på bilføring framfor lesing og skriving, i lang lang rekke med andre ensomme bilførere…

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar