søndag 8. november 2009

Elitenes fellesskap

Dette innlegget stod på trykk i Klassekampen 7. november i år.

Bjarne Håkon Hanssens overgang til rådgivningsbransjen for å gjøre noe mer interessant, og ikke minst innbringende, har skapt mye støy. Klassekampens spaltist Paul Bjerke trekker fram NHOs visepresident, Lisbeth Berg-Hansen, sin inntreden i regjeringa. Karita Bekkemellem og Grete Faremos tilsynelatende rolleskifter hører også med i bildet. Samt statssekretær og mediedirektør Jan-Erik Larsen, og de tidligere politikerne Kjell Opseth og Grete Knudsen. Hva tidligere Microsoft-direktør Faremo får å si for statens fortsatte motstand mot bruk av Apple- og Linux-systemene i staten og samfunnet, har jeg ikke sett noen har problematisert. Med i bildet hører også administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen. Han sitter som kommunestyremedlem i Nedre Eiker kommune for Arbeiderpartiet, og gikk for få dager siden ut i Klassekampen og ville ha reduserte arbeiderlønninger.

Dette dreier seg selvfølgelig ikke om enkelttilfeller, men om et system. I sluttrapporten for maktutredninga fra 2003, (NOU 2003:19), står det på side 60 følgende: «[Det formes] ikke lenger en alternativ elite gjennom arbeiderbevegelsen. Ledere i Arbeiderpartiet inngår ofte i samme form for elitesirkulasjon som politikere i andre partiet, med pendling mellom politikk, næringslivsledelse, informasjons- og lobbyvirksomhet. Slik elitesirkulasjon har økt … I næringslivet finner vi tette nettverk i form av overlappende styreverv, der nære bekjente gir generøse lederlønninger og opsjonsavtaler til hverandre. Den norske modellen …er kjennetegnet av utbredt elitesirkulasjon mellom politikk, byråkrati, forskning og frivillige organisasjoner. Makt utøves av personer. Elitesirkulasjon og nettverk av beslutningstakere er institusjonalisering av personlig makt, med økte muligheter for gjensidige tjenester». Spørsmålet er ikke bare om næringslivsmakt gir mulighet til regjeringsplass, men faktisk om politisk arbeid er redusert til en plattform for et mektigere og mer innbringende yrke.

I 1995 utga amerikaneren Christopher Lasch boka «Elitenes opprør og sviket mot demokratiet». I dette bildet kommer også «tenketankene» inn: «Tenketankene har vært en måte å konvertere pengemakt til ideologisk makt», hevder Magnus Marsdal i Klassekampen 05.11.09. I 2006 skreiv Kåre Willoch i det konservative tidsskriftet Minerva «at deler av vår tids egen overklasse nå undergraver de samfunn de burde tjene». I en kommentar til Willoch peker Bjørgulv Braanen 19.12.06 i «Systemets banemenn» på at «det er først og fremst arbeiderbevegelsens organiserte kamp som har sørget for kapitalismens «sivilisatoriske» sider.»

Men det var sånn det var. Det er under regjeringssamarbeidet med Sosialistisk Venstreparti at arbeiderbevegelsens organisatoriske kamp i sterkere grad har blitt svekket, og næringslivskontrollen med regjeringa og statsapparatet har akselerert.


2 kommentarer:

  1. SV har ikke klart å stoppe utviklinga, men i det siste avsnittet ditt virker det som det er på grunn av SV. Det synes jeg isåfall er en merkelig analyse.

    SvarSlett
  2. Beklager seint svar: Ikke på grunn av SV, men SVs regjeringsdeltakelse har gjort dette mulig i og med at SV dessverre ikke lenger representerer noen politisk opposisjon.

    SvarSlett