tirsdag 2. juni 2009

Konsesjon til Jens, hvor mye? Fri forhandlingsrett?


I dag var det et innslag på Dagsrevyen der en forsker, Knut Røed, kom et politisk innlegg til støtte for regjeringa i de pågående forhandlingene om ny pensjon. Røed er seniorforsker ved
Frischsenteret, en uavhengig stiftelse oppretta av Universitetet i Oslo. Hans påstand var dagens ordning bare var til fordel for de høyest lønte, og ikke for sliterne som jobba lenge med lav lønn. Spørsmålet er om det er grunn nok til å fjerne dagens ordning. Den har gitt statstilsatte en god pensjon i årtier. Fra Røed, som fra regjeringa, er dette bare påskudd som ledd i kampen for å skjære ned pensjonene. 

Pensjonene skal selvfølgelig ned fordi de er for gode, for regjeringa og særlig for Stoltenberg. Men de er ikke uten videre gode nok, fordi utgangspunktet av de 66 % av sluttlønmna blir stående fast til «evig tid». Jo mer prisstigning, og jo mer økning i G i folketrygda, jo dårligere blir pensjonen. Kravet nå skulle derfor ikke ha vært å holde på dagens ordning mot nedskjæring, men å forbedre en mangel. For eksempel ved at sluttlønna hvert år skulle endres (økes) med den årlige prisstigninga.

Ellers til det politiske interessante: Sjøl etter at Olav Gran-Olsson har slutta, hvorfor slapp Røed til med sitt partsinnlegg? De fleste politiske kommentatorene som kommentarer denne saka kan jeg vel regne med har mye bedre pensjon enn den de sier er for god for offentlig tilsatte?

Så kommer det med LO inn her. Stoltenberg må ha glemt at han ikke kunne ordne dette oppgjøret gjennom ekstramøter i sentralstyret i DnA nå når han ikke bare har med LO å gjøre. Jeg anser det som lite sannsynlig at det ikke har vært interne møter med særlig Flåthen om hvor langt han kan strekke LO i retning av Stoltenbergs nedskjæringsbesettelse. Men kan de klare å få med seg akademikerne og sjukepelerne? Det blir det store spørsmålet. Og vil akademikerne streike mens LO godtar nedskjæringene? Da blir vel det et slag i lufta?

Det er ellers interessant at jeg ikke kan se at noen har tatt opp det med motsetninga mellom Stortingets vedtak i «pensjonsforliket» og den frie forhandlingsretten. Økonomiredaktør i Aftenposten, Ola Storeng, skreiv i dag igjen mot fagforeningens krav. Han var også inne på at stortingsvedtaket ikke kunne forhandles bort mellom fagforeningene og staten. Neivel, men har vi da en fri forhandlingsrett? Er det bare for regjeringa å bruke et lett medgjørlig stortingsflertall, og si at forhandlingene er over ut i og med stortingsvedtaket? Det virker sånn. Og det har ikke vakt noe særlig oppstuss.

Oppstuss vil heller ikke en kapitulasjon for regjeringa vekke i det politiske kommentatorkorpset. At Stoltenbergs syn skal få gjennomslag er ikke mer enn rett og rimelig, veit vi at deres konklusjon er. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar