fredag 27. mars 2009

SV-ledelsen og oligarkiets jernlov


SV-ledelsens behandling av to saker viser at «oligarkiets jernlov» fortsatt virker. 

Den tyske sosiologen Robert Michels (1876-1936) formulerte i 1911 «loven» han kalte «oligarkiets jernlov». «Den som sier organisasjon, sier oligarki». Oligarki betyr fåmannsvelde eller elitestyre, dvs at ledelsen styrer dels uavhengig og dels på tvers av demokratisk innflytelse fra medlemmene sine.

En av SVs tidligere nestledere, Henriette Westrin, var med i det offentlige utvalget som arbeidet med Stoltenbergs iverksatte kongstanke om kraftig nedskjæring av folketrygdpensjonene. Partiledelsen støttet dette, men før siste stortingsvalg vedtok SVs landsstyre, etter at Per Østvold hadde vært den fremste talspersonen mot disse nedskjæringene, at SVs politikk var å gå imot nedskjæring av pensjonene. (Etter landsstyredebatten stod det i avisreferatene at Westrin gråtende forlot landsstyremøtet). — Men hvor ivrig var SV-ledelsen på å kjempe for dette standpunktet i valgkampen og i Soria Moria-forhandlingene? Ikke påtakelig, akkurat.

Sist helg vedtok landsmøtet i SV et fornuftig og godt vedtak om private skoler. Ledelsen stemte imot. OK nok. Men landsmøtets flertall mente noe annet enn ledelsen. Og hva har ledelsen gjort etterpå? Hvertfall ikke forsvart vedtaket. Det er forsøkt omdefinert, sagt at det er uklart, må vurderes på nytt og liknende. SVs landsmøtedelegater har altså brukt sin makt til å bestemme hva som skal være SVs politikk, men ledelsen føler seg ikke forpliktet av vedtaket! Noe klarere eksempel på at oligarkiets jernlov virker, skal en lete lenge etter.  Uten at jeg mener det finnes grunnlag for å si at SV er noe verre enn andre partier og organisasjoner. Og uten at dette bare er to eksempler som passer, men som ikke sier noe om at oligarkiets jernlov er uttrykk for ledelsespraksisen i SV. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar