onsdag 18. mars 2009

Flere postverk: Er det samfunnsøkonomisk, eller bare en overgang til et nytt monopol uten demokratisk styring?


En av Postens konkurrenter varslet i går at de vil kreve erstatning fra Posten fordi de mener Posten har stengt dem ute fra kjeder slik at de ikke som Posten  kan opprette «post i butikk».

Her har vi altså nok et privatiseringstiltak, der det legges opp til flere parallelle tjenester som konkurrerende mobilnett mm. Men bare midlertidig. 

Hvorfor kan vi ikke nøye oss med å ha ett politisk styrt postverk som vi kan stille politiske krav til? 

Postkonkurransen vil ikke bli på kvaliteten på tjenestene. De nye private firmaene (men Posten er også privatisert nå) er konkurransedyktige fordi de gir sine postbud lavere lønn og lavere pensjon. Så snart ett av firmaene har utkonkurrert de andre vil de få monopol, denne gang uten demokratisk kontroll. Konkurransens mål er monopol. Det vet også høyrefolk, de holder bare munn om det.

Det nye monopolet vil beholde sine lave lønninger og lave pensjoner for å øke utbyttet til eierne. Men nå kan de gjøre sine tjenester dårligere, særlig å la være å levere post i distrikter og andre avsidesliggende steder (som Nordseter). Dette kan de ikke kritiseres for, for de er jo private kommersielle selskaper! 

Egentlig er det merkelig at markedsfundamentalistene ikke krever private veger og jernbanelinjer, ikke bare en, men flere ved siden av den ene offentlige der de kan prøve å utkonkurrere den offentlige! I konkurransens ånd!

Men krise eller ei: Kravet om privatisering og innføring av nye dyre private monopoler over alt, er jo grunnloven i EU.

Samfunnsøkonomisk, demokratisk og praktisk er dette en feil politikk. Men det er en politisk ikke-sak, den passer ikke inn i de etablerte partienes politikk, og er heller ikke et tema for den kritiske pressa (er den så kritisk?).

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar