tirsdag 17. februar 2009

Offentlig pensjon – alt vedtatt nedskjært

Det er tilsynelatende oppmuntrende å høre at LO-leder Roar Flåthen sier at det kan bli streik i offentlig sektor om ikke denne saken får sin endelige løsning i dette oppgjøret, iflg NRK tekst-tv side 113 i dag. Men det trenges ikke mye kunnskap om politikk, økonomi, Jens Stoltenberg og LO under sin nye leder, for å kunne fastslå at den offentlige bruttopensjonen på 66 % alt er bestemt redusert. Det er bare lureri fra Flåthen å si noe annet, og han vet det åpenbart som sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet. Og «løsning», det sier jo ikke noe om innholdet i løsninga!
Mens mange medier 13.02.09 var opptatt av mindre problemer i Nav, ble det samtidig lagt fram en Odelstingsproposisjon om svært så dramatiske nedskjæringer av folketrygdens ytelser. I tillegg er forutsetninga at de gode offentlige pensjonene, som ofte kompenserer for lav lønn, skal reduseres, hvertfall for vanlige offentlige tilsatte. Det betyr offentlig inngripen i de formelt sett private avtalene mellom staten og kommunene som arbeidsgiver og fagforeningene.
Det er Jens Stoltenberg som personlig er drivkrafta i de omfattende nedskjæringene i folketrygden, i de offentlige pensjonene og omgjøringa av pensjonene til private pensjoner basert på aksjeutbytte og mye høyere alder før en kan gå av med pensjon. Dette har vært den viktigste saka for Stoltenberg de siste ti åra i tillegg til arbeidet for økt oljeutvinning og redusert bruk av oljepenga. Stoltenberg har foreløpig gitt seg på støtten til Høyres sak om innføring av karensdager før sjukepenger kan utbetales, men pensjonsnedskjæringa må betraktes som hans livsgjerning som han overhodet ikke kommer til å gi seg på.
Det ligger også i pensjonsforliket (uten Frp)  mellom partiene på Stortinget at de offentlige pensjonene skal skjæres ned. Når LO-leder Flåthen gir inntrykk av at de offentlige pensjonenes nivå kan opprettholdes mot dette forliket og mot Stoltenbergs og Aps helt klare politikk, er jo det litt merkelig. Kanskje gir Flåthen dette inntrykket for å demoralisere kampviljen blant medlemmene, slik at når resultatet om nedskjæring er klart og skal til avstemning, så er motstandsviljen knekt? Flåthen og LO-toppen kommer jo også til å få et samla politisk presskorps bak seg og disse samstemte kommer til å si dels at nedskjæringene ikke er noen nedskjæringer og dels det eneste de kan oppnå (hvis det blir gitt noen smuler).
Men opposisjonene i LO har jo mobilisert for å bevare pensjonene? Ja, og all ære til dem. Men unnskyld, selvfølgelig veit jo Flåthen at denne opposisjonen ingen kraft har og at han like lett som han avviste den omfattende motstanden mot AFP-nedskjæringene i fjor vår, kan avvise disse protestene mot nedskjæringene av de offentlige pensjonene. Flåthen har sin lojalitet knyttet opp mot sentralstyret i DnA og Arbeiderpartiets økonomiske politikk, ikke til LO-medlemmenes kortsiktige og langvarige interesser. Det er derfor han har fått jobben som LO-leder.
Er alt håpløst, og all motstand nyttesløs? Dessverre mener jeg jo det, men samtidig støtter jeg jo selvfølgelig alt arbeide mot nedskjæringene og ønsker inderlig at motstanderne måtte vinne og få opprettholdt pensjonsnivået. Og bidrar gjerne. Men jeg mener det er nødvendig å være realistisk hvis en skal vinne.
Ellers må jeg uttrykke tilfredshet med at Rødt/RV-miljøet nå støtter de offentlige pensjonenes ytelser på 66 % av siste årslønn før pensjon. Det er et arbeid jeg forgjeves kjempet i og utafor RV hvertfall fra ganske tidlig på 1970-tallet, og ikke minst innad i RV som redaktør fra 1996-98. Jeg var ikke på langt nær god nok til å tilbakevise de radikalistiske sumpvenstrestandpunktene om «lik pensjon til alle», i praksis minstepensjon, som var vedtatt i RVs program da og lenge etterpå.
— Måtte dere vinne! Min eneste trøst, jeg slipper å betale mitt bidrag til lønna til Flåthen og partigavene til Stoltenbergs parti, og til Lilleheie (og Davidsen) som må forklare nederlaget for medlemmene og bløffe om den triste virkelighet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar