tirsdag 10. februar 2009

Lysbakken — virkelig rett venstre?

Hordaland SV nominerte i helga SVs partisekretær, Audun Lysbakken, som partiets førstekandidat ved stortingsvalget i år. Høflighet tilsier at den plassen må han gratuleres med. Og gjør SV et godt valg, kommer han til å ta sete på Stortinget sammen med bergenseren Heikki Holmås, som i så fall velges inn fra Oslo. (Utvikler ikke lenger hovedstaden SV-politikere?)
En stor prinsippsak var nylig oppe i forbindelse med blasfemiparagrafen. Stoltenberg sa at vedtak i regjeringa bandt stortingsrepresentantene fra regjeringspartiene til å stemme for forslaget. Altså at stortingsrepresentantene ble fratatt ytringsfrihet i en sak om ytringsfrihet! Faktisk rett og slett et vedtak i strid med Grunnloven, maktfordelingsprinsippet og Stortingets selvstendige rolle. Men den kommende stortingsrepresentanten Lysbakken lot denne prinsippsaka om stortingsrepresentene ligge ukommentert. Hvorfor? Arbeidet han i stedet i kulissene for å torpedere forslaget?
Lysbakken kaller sin bloggside «rett venstre!» Hvorfor gjør han det? Lysbakken ses på av de politiske ekspertene som en kommende partileder med solid fotfeste i venstrefløyen i partiet. Det er også slik han framstiller seg på bloggsida si. Men fra Arbeiderpartiet vet vi at en slik bakgrunn sikrer en god framtid som en solid høyrefløy-politiker.
Lysbakken er partisekretær i et parti som ble dannet som et parti for fred og sosialisme. Dette er i dag overhodet ikke saker som SV profilerer seg på. Snarere tvert imot: SV støtter bombing av Jugoslavia og Afghanistan som en støttespiller for USA og Nato, og har en partileder som er finansminister og som tolker sosialisme som å redde ansvarsløse og asosiale bankaksjonærer fra å tape pengene sine, ved å pøse på med fellesskapets midler til dem. Fred og sosialisme er det snart flere tiår siden SV har profilert seg på, og de kommer neppe til å (tørre å) gjøre det mer, heller. I så fall ville de få hele det politiske journalistkorpset med VG i spissen på nakken, og hvem ønsker det? SVs valgkampsaker har vært skole og barnehage de siste valgkampene. Ok nok, men hva er da vitsen med et eget parti i forhold til DnA? Blir Lysbakken den som gjennomfører Erik Solheims mer eller mindre uttalte drøm om igjen å gå inn i Arbeiderpartiet, nå som fred og sosialisme er ute? Blir tilbakegangen til «moderhuset» den store politiske oppgaven for Lysbakken, oppdraget  som slutter den utgangen Finn Gustavsen begynte?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar