søndag 4. januar 2009

Kan Hamas´ politikk forsvares?

Hamas har et langsiktig mål for befolkninga og det framtidige målet for samfunnet som jeg helt åpenbart ikke kan dele. Et islamsk Palestina bygd på samfunnsmessige verdier fra ei tid for rundt to tusen år sia. Et samfunn der de religiøse lederne styrer, menn har all makt, kvinner er uten likeverdige rettigheter med menn, det er dødsstraff for homofili og mye annet som også kristendommen egentlig innebærer, men som vi heldigvis har klart å nedkjempe og forby (mye av) i Norge og Europa.

Men Hamas oppnådde en tilslutning fra den palestinske befolkninga slik at de vant valget i Gaza og på Vestbredden. Dette var imidlertid et resultat som var imot de vestlige stormaktene som skryter av sitt demokratiske sinnelag. Vestmaktene hadde utsett Abbas til president, til tross for at han tapte valget. Og slik ble det. Men Abbas er altså en palestinsk president uten legal og legitim oppslutning. 

Trass min uenighet med Hamas om å innføre det islamske himmelrike på jord og i Midt-Østen, har jeg tenkt at det er bare Hamas som har den styrken og fasthet som skal til for å bekjempe Israel og frigjøre Palestina. Og at Hamas derfor må støttes. 

Men jeg må si at jeg stusser på Hamas´ taktiske og strategiske evner når de har sendt disse rakettene inn i Israel. Hamas har med rakettene ikke oppnådd noe som helst militært og politisk. Rakettene har ikke skadet noen militære installasjoner eller annen infrastruktur i Israel, og Hamas har da overhodet ikke oppnådd noe politisk? Nå får de et voldsomt militært angrep mot palestinerne. Helt uavhengig av at dette israelske angrepet selvfølgelig er fullstendig umoralsk og opprørende  og i strid med all folkerett som omtrent alt Israel foretar seg. Hamas´ bruk av disse hittil harmløse bombene strider tilsynelatende mot grunnleggende prinsipper for geriljakrig og folkekrig. Geriljakrigens prinsipper innebærer at en svak part skal drive nålestikk og overraskende angrep mot en overlegen fiende, og trekke seg tilbake fra de store slagene som de ikke kan vinne. Men Hamas sine raketter kan knapt regnes som nålestikk. 

Det kan hende at Hamas har spilt sine kort lurere og bedre enn det jeg har grunn til å tro. Men Israel er tross alt en av verdens sterkeste militærmakter, og er reelt sett å betrakte som en delstat i USA. En slik militærmakt kan da ikke slås så lett? Jeg registrerte at en militær ekspert fra det norske forsvaret var på NRK Dagsrevyen 4. januar kl 19 og viste til Hamas´ styrke hvis det kom til slag inne i Gaza sentrum. Og min kunnskap tilsier at det vil være i samsvar med vellykket geriljataktikk om Hamas kunne lokke Israels soldater i en felle inne i en av Gazas gater og utrydde dem i angrep foran og bak, og fra begge sider. Men det vil da ikke skje?

Militærekspertene har i mange år hatt en tendens til å overdrive den svakere militærmakts evner ut fra deres lokalkunnskap og lokale oppslutning. Slik britiske militæreksperter hevdet at Storbritannia vanskelig kunne vinne Falklandskrigen i 1982 pga av de lange avstandene fra London, og mange andre militæreksperter har spådd sterkere motstand fra de svakere partene i de siste åras militære konflikter enn det som reelt har skjedd overfor en mektig militærmakt. Militærekspertene virker veldig opphengt i USAs nederlag i Vietnam.  

Spørsmålet blir altså, hvorfor sender Hamas disse militært sett fullstendig ufarlige rakettene til Israel? Hvis det bare er for å vise at de gjør noe, så kan jeg dessverre ikke se på dette på annen måte enn som hjelpesløs og egentlig uansvarlig demonstrasjonspolitikk. Selv om mange palestinere skulle mene at det endelig «er noen som gjør noe», så har jo Hamas som organisasjon et ansvar for å lede sine egne medlemmer og alle palestinere på en god måte.

Å la seg styre av Koranen i dagens imperialistiske verden, er kanskje ikke det beste grunnlaget for militær frigjøringskamp? Er Maos skrifter om gerilja- og folkekrigens prinsipper oversatt til hebraisk og palestinsk? Maos militære erfaringer er åpenbart bedre for både Hamas  og palestinerne enn Koranens, vil jeg tro. For det er vel ikke slik at den pågående israelske invasjonen på sitt eget okkuperte område i Gaza vil vise seg å være et feilgrep og der Hamas går seirende militært ut av den aktuelle kampen - eller at Hamas vil ta et militært framsteg i kampen for å frigjøre Palestina? 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar