onsdag 14. januar 2009

Høydehus - et miljøtiltak

Debatten om høydehus har igjen blusset opp. Flere kjente idrettsutøvere, blant andre skiskyttere som Ole Einar Bjørndalen og Emil Hegle Svendsen, har igjen foreslått å tillate å bruke høydehus. Tinget i Norges Idrettsforbund/NOK vedtok i 2003 med 77 mot 73 stemmer at bruk av høydehus var å anse som doping og skulle forbys for nordmenn. Jeg vil kalle det for et typisk følelsesmessig stemningsvedtak. Det ble nemlig ikke samtidig forbudt å dra høyt til fjells for å bygge seg opp mange ekstra røde blodlegemer. Det ble heller ikke forbudt at rike land som Norge skulle bruke mange ressurser på avansert vitenskapelig forskning på kropp og utstyr for å finne måter å komme raskest mulig fram på. Jeg husker at jeg med stor ergrelse registrerte at tidligere redaktør av Klassekampen, Jon Michelet, både hyllet vedtaket og samtidig mente at han hadde litt av æren for det vedtaket. Se også dette innlegget i Klassekampen av L. O. Engaas. Sjøl fikk jeg på trykk et innlegg i Aftenpostens morgenutgave om dette, den siste dagen avisa kom i fullformat, 6. juni 2003. Innlegget kalte jeg «Høyt slag i tynn luft». Det mener jeg står seg godt den dag i dag. Heldigvis så ikke Engaas det innlegget.
Når konkurranseforholda er som de er i internasjonal idrett, er det mye bedre at utøverne kan bruke høydehus, gjerne over alt, for å oppnå høydeeffekten og slik få flere røde blodlegemer, slik alle mennesker som bor i høyden der det er mindre oksygen, har. Og slik slippe både dyre og miljøskadelige reiser.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar